Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Neste år kan det bli lovlig ha disse hjemme

Det er allerede 120 000 slanger, øgler og amfibier med ulovlig opphold i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I flere tiår har det vært forbudt å holde herptiler - slanger, øgler og amfibier - i Norge. Fra neste år kan det bli lovlig å ha dem som norske hobbydyr.

Det er anslått at det finnes fra 100 000 til 120 000 slike dyr i landet, og alle er ulovlige. I Europa er det bare to land som har forbud mot hold av herptiler - Island og Norge. Et hovedargument for tillatelse er hensynet til dyrets velferd.

30 arter - Det er uheldig at det er så mange dyr i Norge som lever i det skjulte. Folk kvier seg for å oppsøke veterinær av frykt for å bli anmeldt. Da er det bedre å ha dem i det åpne. Vi har utarbeidet og kvalitetssikret en liste på rundt 30 arter som vi foreslår å gjøre lovlige som hobbydyr i Norge, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet til NTB.

I løpet av høsten sender tilsynet et forslag til ny forskrift om dette til Landbruks- og matdepartementet som vil ta stilling til om det skal sendes ut på høring.

- I fjor ble det tatt en prinsipiell beslutning om at dersom tilsynet kom med en slik liste, ville vi være positive til å se på den. Kommer det et konkret forslag til en forskrift som vi mener er fornuftig, vil det bli sendt ut på ordinær høring, sier ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i departementets avdeling for matpolitikk til NTB.

Bedre for dyra Bakgrunnen for Mattilsynets arbeid er en snart ti år gammel stortingsmelding som skisserer en rekke dyrevelferdstiltak i Norge som trenger oppfølging. Ett av tiltakene var en gjennomgang av såkalte eksotiske dyr.

- Helt konkret innebærer det et ønske om at Norges totalforbud mot hold av herptiler lempes på. Vi mener det vil gi en bedre situasjon for dyra enn den vi har i dag. I tillegg synes vi det er dumt å ha et regelverk som ikke etterleves, sier rådgiver Maria Veggeland i Mattilsynet til NTB.

Hvert år beslaglegger politiet en god del dyr som tilsynet tar hånd om og ofte må avlive fordi de er ulovlige. I tillegg foregår det omfattende privat smugling - særlig fra Sverige der slikt dyrehold er lovlig.

- En annen viktig grunn er at da forbudet kom i 1977, var det ikke god nok kunnskap verken om dyra eller om holdet av dem, slik det er i dag. Ved en legalisering har vi valgt et artsutvalg som kan dekke folks behov, sier Veggeland.

Velferd, ikke politikk Listen som tilsynet fikk Norsk Herpetologisk Forening til å utarbeide omfatter 31 arter (9 slanger, 10 øgler, 4 skilpadder og 8 amfibier).

SNOK: En melkesnok som denne, fotografert i Oslo Reptilpark, kan du kanskje kjøpe i en dyrebutikk neste år. Fra neste år kan det bli lovlig å ha slike hobbydyr. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SNOK: En melkesnok som denne, fotografert i Oslo Reptilpark, kan du kanskje kjøpe i en dyrebutikk neste år. Fra neste år kan det bli lovlig å ha slike hobbydyr. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en risikovurdering av artene på listen etter forespørsel fra Mattilsynet. Komiteen skriver blant annet at de to kameleonartene foreningen foreslår er krevende å holde, at to av frosketypene utskiller et giftig sekret og at en tredje kan overføre en dødelig sopp til norske, ville amfibier.

- Vi håper en ny forskrift vil gi en dyrevelferdsgevinst ved at man velger arter som trives og fungerer bedre i fangenskap. Vi ønsker dyr som det er mye avl på og som er lett tilgjengelige der det er store miljøer som avler dem, som i Sverige, Danmark og Tyskland, sier Stein Ivar Ramberg, som er formann i Norsk Herpetologisk Forening, til NTB.

Han håper ingen slår politisk mynt på forslaget om å åpne for herptilhold.

- Jeg er redd for at noen som ikke har kunnskap om saken kaster seg på dette i siste liten. Det er lett å få folk med på: «Fysj, dette vil vi ikke ha her i landet». Men dette er kommet for å bli. Du kan få tak i disse dyra rett over grensen, sier han.

EU-tilpasset Parallelt med tilsynets liste, har Direktoratet for naturforvaltning fått Norsk institutt for naturforskning til å utarbeide en rapport og sette opp en lignende liste.

- De har laget en naturfaglig utredning for oss. Vår oppgave er å ta vare på norsk natur, og noen av disse artene utgjør en risiko. For å komme i havn med dette har vi en dialog med Mattilsynet for å fastsette en endelig liste, og det bør kunne skje i høst, sier seniorrådgiver Øystein Størkersen i direktoratet til NTB.

I anledning World Animal Day torsdag 4. oktober arrangerte Den europeiske veterinærsammenslutningen (FVE), i samarbeid med blant andre EU, en to dagers konferanse i Brussel om import og hold av eksotiske dyr i Europa.

- Det er nyttig å vite hvordan de har gjort dette i andre land, slik at vi velger den beste løsningen. Artene vi har satt opp kan avles i fangenskap. Det er et krav. Viltfangede individer vil vi ikke tillate, uansett art, sier Veggeland som deltok på konferansen.

GEIPER TIL KAMERA: 
Eva Bjelke Mørch holder en Kongepyton-slange i Oslo Reptilpark under et besøk i høstferien. I mange tiår har det vært forbudt å holde herptiler - slanger, øgler og amfibier - i Norge.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
GEIPER TIL KAMERA: Eva Bjelke Mørch holder en Kongepyton-slange i Oslo Reptilpark under et besøk i høstferien. I mange tiår har det vært forbudt å holde herptiler - slanger, øgler og amfibier - i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

(NTB)


KONGE: Trine Ellingsen Olsen holder en kongepyton i Oslo Reptilpark.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KONGE: Trine Ellingsen Olsen holder en kongepyton i Oslo Reptilpark. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer