Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Neste trekk

Det skjer for tida store omveltninger i fransk politikk, der aktørene beveger seg som brikker på et sjakkbrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): En ennå ikke forløst debatt om Tyrkias medlemskap i EU, et sosialistisk «ja» til den nye EU-grunnloven, en ny dynamitt-leder for gaullistpartiet, ytterligere en stollek i regjeringen ... nei da, man kjeder seg ikke i fransk politikk nå om dagen. Selv med en aldrende og mer og mer tunghørt - men like aktiv - president som overkikador.

br />JACQUES CHIRAC fant opp et nytt politisk standpunkt bare til Tyrkia-debatten. Han brukte innpå en time på TV for å forklare franskmennene hvorfor han denne helga sier «ja, men» til at Tyrkia får innlede forhandlinger om EU-medlemskap. «Men»-et skulle bety flere betingelser, blant annet om menneskerettigheter. Og ved å love at det ennå ville være mulig å stenge døra foran nesa på tyrkerne om 20 år, fikk Chirac «Tyrkia-pillen til å passere», ifølge avisa Libération. Han vet at han ikke har opinionen med seg. To av tre franskmenn er imot, og én av fire av Chiracs egne velgere. Og det er ikke bedre blant de folkevalgte. Gaullisten Richard Maillé har på sitt nettsted lagt ut et svart-hvitt-bilde av et armensk barn, offer for folkemordet i 1915. Maillé og rundt 20 av hans kolleger demonstrerte utenfor EU-parlamentet i Brussel i helga, for første gang i deres liv.

br />CHIRAC MÅ VENTE SEG mer og mer motstand blant partifellene etter at erkefienden Nicolas Sarkozy tok over parti-roret for noen uker siden. Chirac strittet imot helt til siste sekund, men måtte gi seg. Et overveldende flertall i partiet ville ha Sarkozy, Frankrikes uten tvil mest populære politiker p.t. Med energi og entusiasme i bøtter og spann, og sin vakre, smarte kone Cécilia ved sin side, lot Sarkozy seg regulært krone av partifellene på et helamerikansk showmøte utenfor Paris. Ikke bare tilhengerne nøt å høre Sarkozy igjen kalle Frankrike en verdensmakt. Sarkozy vil gi landet en ny start, og sikter åpenlyst mot presidentvalget i 2007. Den litt Napoleon-aktige, spretne lille figuren er høyt og lavt og allerede i full valgkamp. TV-kameraene følger ham som en magnet, nå sist i Israel, der han ble mottatt som en statssjef, og fisket etter de jødiske stemmene i Frankrike. Sarkozy smiler fåret, men snakker som folk flest, ikke politisk elitespråk. For å kunne bli UMP-formann måtte han gå av som finansminister. For å vise at Sarkozy (48) ikke er den eneste unge, fremadstormende, forflyttet Chirac sin trofaste Hervé Gaymard (44) fra jordbruks- til finansdepartementet. Men lot stadig den utslitte Jean-Pierre Raffarin fortsette som statsminister.

br />HOPPER VI OVER BRETTET til venstre, er ikke situasjonen mindre spennende. Der endte den indre avstemningen om EU-grunnloven med et rungende ja. Det har for en lang stund satt en av partiets fremste presidentkandidater, tidligere statsminister Laurent Fabius, ut av spill. «Ja»-et styrket til gjengjeld like klart partiets nåværende leder, François Hollande, men han sliter med sitt image. Det hjelper ikke at ukemagasinet Le Point har kåret ham til «årets mann». Tre andre potensielle presidentkandidater i 2007 blir foretrukket foran Hollande, og han er mindre populær enn sin egen kone, Ségolène Royal. Hollande er tydeligvis for utvisket, og tar ikke klare, politiske standpunkter som Sarkozy. Men han er en god skipper for sosialistpartiet og har ført an til to klare seirer i år i regional- og EU-valget i 2004. Sosialistpartiet har igjen vind i seilene, og et overskudd på potensielle presidentkandidater. Tidligere statsminister Lionel Jospin lurer stadig i buskene, og tidligere kulturminister Jack Lang og tidligere finansminister Dominique Strauss-Kahn ligger omtrent likt i meningsmålingene.

br />FRANKRIKE er kanskje det eneste landet i verden der det eneste som står i hodet på alle, politikere som velgere, er neste presidentvalg. En fransk politiker med respekt for seg selv må ha det som mål, hvis ikke er han ikke mye verdt. Og velgerne føler at det er den eneste gangen de får sagt noe om det som ligger deres hjerte nær, f. eks. arbeidsledighet. Foreløpig vet ingen om Chirac stiller for et tredje mandat. Eller om kongen står for fall. Og da er det mange knekter om beinet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media