Nesten aldri tilsyn med moskeene

To statsråder er grillet om avsløringene av utenlandsfinansiering til norske moskeer. Fremskrittspartiet vil stoppe utbetaling til Tromsø-moské. Ap krever et bedre kontrollsystem.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

Den siste tida har Dagbladet avslørt at 16 av rundt 200 muslimske trossamfunn har mottatt økonomisk støtte fra land uten trosfrihet. I formiddag må likestillingsministser Abid Raja svare på spørsmål i Stortingets talerstol.

- Jeg er rystet over Dagbladets avsløringer, og vil vite om regjeringen kutter i støtten til Alnor, sier Himanshu Gulati (Frp).

Dagbladet har forsøkt å få kommentar fra Alnor Senter, den svenske al-Risalah-stiftelsen og styreleder Hussein al-Daoudi, men uten å få svar.

Han viser til at Stortinget i vår ble enige at «tros- eller livsynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke har trosfrihet, kan nektes tilskudd».

RYSTET: Himanshu Gulati i Fremskrittspartiet. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
RYSTET: Himanshu Gulati i Fremskrittspartiet. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Loven trer i kraft fra nyåret og har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at regjeringen ikke kan trekke tilbake statsstøtten for noe som har skjedd før loven trer i kraft.

- Vi vil utfordre Raja og regjeringen og vil ha svar på om de kutter støtten, slik flertallet av partiene på Stortinget ønsker. Vi vil vil også vite hva de vil gjøre for å kartlegge om flere trossamfunn får støtte fra stater uten trosfrihet, sier Gulati.

Må unngå skjønn

Å iverksette et lovforbud er utfordrende, mener Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet (STL).

IKKE GOD NOK: Ingrid Rosendorf Joys mener paragrafen om finansiering fra utlandet må jobbes mer med, før den kan fungere. Foto: Evelyn Pecori
IKKE GOD NOK: Ingrid Rosendorf Joys mener paragrafen om finansiering fra utlandet må jobbes mer med, før den kan fungere. Foto: Evelyn Pecori Vis mer

- Vi advarte mot det punktet siden lovarbeidet startet i 2017. Grunnen er at majoriteten av land i verden har en prikk på rullebladet når det gjelder religionsfrihet. Å lage en liste over forbudte land kan være en krevende øvelse, sier Joys.

Hun mener dette også er grunnen til at nettopp denne paragrafen i loven ikke trer i kraft fra nyttår.

- Skal en da sette opp en liste med land? Og hva med de landene som Norge selger militært utstyr til, eller handler med? Vi skjønner at en ikke ønsker saudi-penger for å bygge moskeer, men det er vanskelig å finne et system som fungerer, sier hun og legger til:

ØNSKER IKKE PENGENE: Norske myndigheter vil ikke at Saud-Arabia skal betale for norske moskeer. Her er skylinen i Riyadh. Foto: Hans Arne Vedlog
ØNSKER IKKE PENGENE: Norske myndigheter vil ikke at Saud-Arabia skal betale for norske moskeer. Her er skylinen i Riyadh. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Mitt inntrykk var at akkurat dette forbudet handler mye om at en ønsker å gjøre noe, men ikke vet hvordan. Det har ikke tilstrekkelig vært problematisert hvordan det skal fungere og følges opp. Mange land i verden har pletter på rullebladet, og hvor skal grensa gå? Da havner man på skjønn. Hvis paragrafen skal bli et godt redskap, må man jobbe konkret med hvordan.

Bra med statsstøtte

Gulati er uenig.

- Hun tar feil. Jeg var med å skrive ned lovteksten, og i merknadene står det at trossamfunn som mottar pengebidrag fra slike land, indirekte eller direkte, skal miste den offentlige støtten, sier Gulati.

Joys mener også til at det kan være vanskelig å vite om pengene kommer fra en stat, fra en privatperson - eller via et tredjeland.

Skjult støtte fra autoritære stater

Kryptert tips
moske grafikk pengesedler

- En annen ting er hva som skjer om man nekter et trossamfunn statsstøtte fordi de mottar midler fra et annet sted. Da mister man også kontrollen, tilsyns- og innsynsretten. Den tilliten som i dag finnes mellom storsamfunnet og trossamfunnet er verdt å videreføre. Vi ønsker ikke trossamfunn som kryper ned i kjelleren. Statsstøtten skaper en relasjon mellom det offentlige og trossamfunnet, som er bra, sier Joys.

- Om dere kutter statsstøtten, vil dere miste tilsyns- og kontrollretten. Er ikke det uheldig? Lurer Dagbladet.

- Vi forutsetter at alle trossamfunn følger norsk lov og håper at alle trossamfunn ser at manglende åpenhet vil kunne skape sterk mistenkeliggjøring. Jeg tror også at trossamfunn heller vil motta støtte fra det offentlige enn å assosieres med finansiering fra autoritære land, sier Gulati.

Nesten aldri tilsyn

Samtidig som Frp griller kulturminister Raja, har Kari Henriksen (Ap) stilt to spørsmål til barne- og familieminister om moskéavsløringene.

Hun ville vite om det gjennomføres «tilstrekkelig og relevant kontroll» av tros- og livssynssamfunnenes virksomhet, og ønsker at trossamfunn med færre enn 500 medlemmer ikke skal få statsstøtte – en debatt hun tidligere har gått tapende ut av.

Nå har Ropstad svart – og i svaret går det fram at det knapt nok har blitt gjennomført noe som helst tilsyn med trossamfunnene de siste årene.

- I årsrapportene for årene 2017, 2018 og 2019 er det opplyst om totalt fem tilfeller av tilsyn, skriver Ropstad – i tillegg til at enkelte fylkesmenn også har hatt samtaler med noen av forstanderne i enkeltmoskeer.

Kari Henriksen er opprørt:

- Dette bekrefter med all ønskelig tydelighet at det opprinnelige forslaget fra departementet om å stille krav om at tros- og livssynssamfunn måtte ha 500 medlemmer var høyest relevant. Statsråd Ropstad må snarest redegjøre for hvordan han ser for seg et effektivt og inngående kontrollsystem, som inngir tillit til forvaltningen av lovbestemte krav og vilkår for tilskudd og virksomhet, slår hun fast overfor Dagbladet.

Ropstad utdyper - og mener den nye trosloven som ble vedtatt i april vil gjøre tilsyn lettere. Denne loven har imidlertid allerede måtte revideres.

- Etter gjeldende lovgivning, «lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn», er forvaltnings- og tilsynsansvaret lagt til fylkesmennene. Lovgivningen inneholder imidlertid ikke en generell regulering av aktivitetene i tros- og livssynssamfunn, og gir heller ikke Fylkesmannen ansvar for å føre et generelt tilsyn med samfunnenes virksomhet. I ny lov er det lagt opp til mer åpenhet og økt innsyn i tros- og livssynssamfunnenes virksomhet, blant annet i reglene om rapportering.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer