Nesten fiasko

«Dette er en veldig viktig dag», sa utenriksminister Thorbjørn Jagland da han innledet en pressekonferanse sammen med Israels justisminster Yossi Beilin i Oslo i går ettermiddag. Bare et par timer tidligere var det kommet melding om at USAs president Bill Clinton skulle legge fram en slutterklæring under Midtøsten-toppmøtet i den egyptiske byen Sharm el-Sheikh.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens vi satt på pressekonferansen og hørte at Norge fortsatt vil gjøre alt som er mulig for at fredsprosessen skal lykkes, fortsatte israelerne og palestinerne å slåss. To palestinere ble drept og en israelsk politimann alvorlig såret.

  • Ingen hadde særlig tro på at toppmøtet i Sharm el-Sheikh ville lykkes. Vanligvis avholdes et slikt toppmøte når deltakerne i en prosess er kommet så langt at det går mot et positivt ressultat. Denne gangen startet USAs president Bill Clinton og FNs generalsekretær Kofi Annan nesten med blanke ark. Derfor kunne man ikke vente noe gjennombrudd. Og det er heller ingen grunn til å se alt for lyst på utviklingen videre.
  • Israels statsminister Ehud Barak og PLO-leder Yassir Arafat ville ikke undertegne på noe offisielt dokument i Sharm el-Sheikh, de hadde ikke engang samtaler med hverandre. I stedet overlot de til Bill Clinton å legge fram slutterklæringen som gikk ut på at partene ble enige om å «sette i gang umiddelbare og konkrete tiltak» for å «få slutt på volden». Clinton brukte ikke engang begrepet «våpenhvile». Erklæringen fra toppmøtet ble møtt med skepsis både fra israelere og palestinere, meldte nyhetsbyrået AP i går ettermiddag.
  • Både utenriksminister Jagland og justisminister Beilin sa seg på gårsdagens pressekonferanse tilfredse med at USA i løpet av de neste to ukene skal rådføre seg med partene for å få fredsforhandlingene i gang igjen. De to ministrene diskuterte hvordan Norge kunne bidra på best mulig måte. Det finns intet alternativ til Oslo-avtalen, sa justismimister Beilin.
  • Tilliten mellom palestinere og israelere er i øyeblikket lik null. Selv moderate israelere gir nå Yassir Arafat all skyld for de tre siste ukers uroligheter. Heller ikke på palestinsk side er det særlig fredsvilje. På grunn av den steile holdningen i opinionen på begge sider, kan verken Ehud Barak eller Yassir Arafat i dagens situasjon inngå kompromisser - selv om de hadde ønsket det.
  • Sommerens Camp David-forhandlinger i USA strandet på spørsmålet om Jerusalems framtid. Ehud Barak strakk seg lenger enn noen israelsk statsminister har gjort før ham. Yassir Arafat skal til og med ha blitt tilbudt å ha kontor på den omstridte hellige plassen jødene kaller Tempelhøyden og muslimene Haram al-Sharif. Men Arafat krevde full suverenitet over Øst-Jerusalem og sa i samråd med flere arabiske land nei til Barak tilbud. Historien vil vise om det var særlig klokt. De siste ukers uroligheter startet etter at den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon med israelsk militær beskyttelse tok en spasertur på den omstridte Tempelhøyden. Nå kan Arafat bare glemme et nytt israelsk tilbud om kontor på den hellige plassen.
  • Før Midtøsten-toppmøtet truet Ehud Barak med å ta Ariel Sharon med i en samlingsregjering. Det er uklart om det blir noe av etter toppmøtet i Sharm el-Sheikhh. Yossi Beilin hadde sin helt klare mening om den saken i Oslo i går. Overfor norsk presse gjorde han det klart at han ville gå imot Sharon som statsrådskollega og eventuelt vurdere sin stilling som justisminister. Det var modig gjort.
  • Om snaue tre uker er det presidentvalg i USA. Bill Clinton hadde håpet å få til en fredsavtale om Midtøsten før han forlot Det hvite hus. Det ville gitt ham et historisk ettermæle og samtidig ha hjulpet visepresident Al Gore i valgkampen mot George Bush jr. Men paradoksalt nok er både Clinton og Gore politisk vingeklippet på hjemmebane i Midtøsten-spørsmålet i disse dager. Av hensyn til USAs innflytelsesrike jødiske velgere, kan ikke Clinton gå særlig langt i sitt press på israelerne. Det vet både Ehud Barak og Yassir Arafat. I mellomtida får Thorbjørn Jagland og resten av det norske fredsteamet gjøre så godt de kan.