Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nesten gift

Barneminister Valgerd Svarstad Haugland bekymrer seg for alle barna som blir født utenfor ekteskap. Folks samlivsvaner blir for mangfoldige. Samboerutvalget skal bringe orden i kaos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 70-åra het det fjerde bud på nyfeministenes steintavler at «... du skal ikke hvile deg i ekteskap for å unngå ansvar». Sjette bud lød: «Hvis du går inn i ekteskapet, skal du ikke gjøre det for å bli forsørget.» Veien til kvinners selvstendighet tok dermed en ny retning: Utenom eller ut av ekteskapet og inn i lønnsarbeidet. Den moderne kvinnen foretrakk i stedet samboerskapet som uttrykk for sin nye og voksende uavhengighet av mannen som forsørger. Ekteskapet, het det, var et skap for systematisert undertrykking og ubetalt kvinnearbeid. I Norge i dag er en fjerdedel av dem som lever i samliv, samboende. Samtidig nærmer de to samlivsformene seg sterkt hverandre når det gjelder juridiske rettigheter og forpliktelser i samfunnet. Samboerne presenterer seg mer og mer som den klassiske kjernefamilien.

  • For opprørske fruentimmer har ekteskapet lenge symbolisert selve kjettingen som bandt kvinnen til kjøkkenbenken og barneværelset, og som gjennom historien hadde fastsatt kvinners verdi i samfunnet avhengig av om hun var gift eller ugift. Kvinnesak ble det samme som å angripe ekteskapet som patriarkalsk institusjon. Da nyfeministene i 1972 fikk fjernet skillet mellom fru og frøken fra offentlige papirer, var det en seier.
  • I dag snakker vi om samboerskap uten å betone spesielle kvinneinteresser. Det såkalte samboerutvalget som nylig avga sin utredning under sin leder Else Bugge Fougner, anlegger heller ingen særlig kvinnevinkel i forslagene som spesielt på det offentligrettslige området øker likestillingen mellom samboere og gifte par. Utvalget foreslår derimot å styrke samboende fedres rettigheter overfor barna ved å tildele dem delt foreldreansvar, mot at de leverer en skriftlig erklæring om samboerforholdet. Utvalget foreslår bare begrenset arverett, men ektefelletillegg og rett til etterlattepensjon, ordninger som i praksis kommer flest kvinner til del.
  • Den svake part i samboerskapet er altså ikke kvinnen, men barnet, som skal få et sterkere vern gjennom at foreldrene får mer av offentlige rettigheter og plikter, som var de nesten gift. Vil de ikke giftes, så skal de, altså - nesten. Halvparten av barna blir i dag født utenfor ekteskap, og siden samboerskapene går langt hyppigere og hurtigere over styr enn ekteskap, kan det synes som om samfunnet har en opplagt interesse av å styrke sikkerhetsnettet rundt samboere med barn. Samtidig som alle parter åpenbart har interesse av å opprettholde et fortsatt tydelig skille mellom de to samlivsformene. Hvorfor skulle ellers noen velge å ikke gifte seg? Og hvorfor skulle ellers andre velge å gjøre det?
  • Likevel går det mot at valget mellom ekteskap og samboerskap får en mer symbolsk enn reell betydning. For selv om samboerutvalget ikke ønsker å likestille de to samlivsformene på det privatrettslige området, i form av f.eks. felleseie, full arverett og likedelingsregler ved samlivsbrudd, så går også ekteskapslovgivningen i retning av å se ektefellene mer og mer som selvstendige parter. Denne utviklingen kommer nesten best til uttrykk gjennom endringene i navneloven, som over tid har bidratt til å synliggjøre hvordan det faktiske skillet mellom gifte og samboende opphører.
  • Inntil 1979 fikk barn født i ekteskap automatisk farens familienavn, men en ny lov ga barnet morens navn, på linje med barn født utenfor ekteskap, dersom foreldrene ikke meldte fra til Folkeregisteret at de ønsket det annerledes. Etter 1983 ble kvinner og menn helt likestilt med hensyn til hvilket familienavn de vil ta selv, og hvilket de vil gi videre til sine barn i ekteskapet. Patriarken på toppen av familiepyramiden var, bokstavelig talt i navnet, redusert til en likestilt partner i den ekteskapelige familie.
  • «Flere og flere stanger mot veggene, snart brister glasset,» skrev Bjørg Vik i «Kvinneakvariet» på 70-tallet da kvinnene begynte å bryte ut av ekteskapet. Men det var før frittsvømmende kvinner tok navnet fittstim og døpte yngelen i eget navn.