Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nesten Gud på Løkken

De skryter ikke så mye, men de skryter gjerne av revylivet sitt, trønderne. I går var de selv tilskuere til en uroppføring av parodien 1. mai, skriver ARNE O. HOLM, som tilbrakte dagen med å pendle mellom Løkken verk og Hell i Sør- Trønsdelag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det startet med at Fremskrittspartiet ønsket seg et varmere samfunn. Så fulgte Jens P. Heyerdahl opp med å lansere Ellen Stensrud som ny LO-leder.

Og det ble avsluttet med at konsernsjefen trakk vinneren av en blomsteroppsats på lyserødt lodd. Men siden blomsteroppsatsene i tillegg til å være ganske fine også ble brukt til å holde LO-fanen fast til scenekanten, endte det med at fanen som markerte arbeiderorganisasjonens hundreårsjubileum gikk i gulvet da premien ble delt ut.

Egentlig begynte det for mer enn hundre år siden, da arbeidsfolk over hele verden innstiftet en dag de ville bruke til å markere egne krav. De gikk i tog og de kastet tyranniske direktører i Langvannet i Sulitjelma, og gjorde det i det hele tatt ganske så utrivelig for de som satt med eiendomsretten til produksjonsutstyret på fabrikkene.

Slik er det ikke i dag, bortsett fra at LO-medlemmer fortsatt kaller hverandre kamerater når de skal holde tale.

Det gjorde også Jens P. Heyerdahl i går, selv om han er direktør og konsernsjef og eier flere produksjonsmidler enn de aller fleste i dette landet.

- Kamerater, sa han, og så ut over et mer enn fullstappet Folkets Hus på Løkken Verk.

Fanen til Løkken Grubearbeiderforening stod til venstre for Jens P. Heyerdahl og fortalte at gruvearbeiderne ikke nøyde seg med å kreve kontroll med produksjonsutstyret.

- Samfundsmakten til de produserende arbeidere, står det på fanen til foreninga som ble stiftet 14. juli 1907.

Ikke langt unna fanen stod Georg Storholt, som har vært medlem i foreninga i 53 år. I dag er han formann, selv om Jens P. Heyerdahl og Orkla har lagt ned gruvene. Jeg spør hva de driver med, og Storholt forteller at de først og fremst holder på med pensjons- og forsikringsordninger.

- Vi er 75 medlemmer, men ikke så mange av dem er aktive. Vi har to fond basert på penger fra Orkla. Disse bruker vi i lokalsamfunnet, sier Storholt, som syntes Jens P. Heyerdahl holdt en grei tale i de gamle arbeiderlokalene.

- Det har ikke vært så lett for oss å få sentrale LO-ledere hit til Løkken, sier Storholt, og konstaterer ettertenksomt at Heyerdahl nok er en av de mest prominente LO-medlemmene som noen gang har holdt 1. mai-tale på Løkken Verk. Han forteller meg at det knapt har vært noen motstand mot Heyerdahl i bygda, men drar litt på det når jeg forteller at Carl I. Hagen holder 1. mai-talen i Stjørdal.

Det hadde ikke vært like greit å invitere Carl I. Hagen til Løkken.

Det er ikke så mye å se til gruvebusen på Løkken Verk lenger. En statue finnes. Det forsteinede gruveansiktet har utsikt til holdeplassen hvor bussen plukker opp gruvearbeidere til den årlige pensjonistturen.

Det er kanskje derfor Jens P. Heyerdahl ikke snakker så mye om gruvedriften, men han snakker mye om fagbevegelsen. Heyerdahl er ingen stor taler, men han vet hva han vil si, og publikum lytter intenst for å få med seg hans analyse av den moderne fagbevegelsen.

Det er da jeg tror han lanserer Ellen Stensrud som LOs neste leder etter Yngve Haagensen. Jeg sier tror, for han nevner ikke noe navn. Det kan også ha vært Gerd-Liv Valla han hadde i tankene. Heyerdahl sier bare at han ønsker seg en kvinne. Som skal kjempe for konkurranseutsatt sektor. Det er et av hans høyeste ønsker, sier Heyerdahl i talen sin. Etterpå vil han ikke kommentere navn. Han har sagt nok om det.

Selv om Heyerdahl er medlem av LO, av Arbeidsmandsforbundet og æresmedlem i Løkken Grubearbeiderforening, så tror jeg det må være første gang at en konserndirektør har brukt en 1. mai-tale til å lansere en mulig ny LO-leder.

Og siden Heyerdahl er veldig god venn med både Thorbjørn Jagland og Yngve Haagensen så tror jeg ikke han sier dette uten å ha snakket med begge to på forhånd.

- Blir det likar no, må vi ha flatbrød tel, sier en av tilhørerne, og jeg vet ikke om hun ironiserer over været - det snødde tett under Heyerdahl forestilling - eller om det er Heyerdahl selv hun sikter til.

Den som først kommenterer Heyerdahls bidrag til arbeiderfeiringen, er Dagsrevyens Olav Gran Olson. Jeg hører ikke hva de sier til hverandre, men ser at Gran Olson legger handa jovialt på skulderen til Heyerdahl. Det betyr vel at det har gått bra.

Jens P. Heyerdahl er også litt overrasket over at han taler på 1. mai. Han spør i hvert fall seg selv hvordan det er mulig at han står der han står på denne dagen.

Heyerdahls svar er at det er et uttrykk for et nært forhold mellom arbeidstakere og ledelsen.

- Fagbevegelsen er den viktigste strategiske bevegelse i Norge, sier Heyerdahl, som blant annet har finansiert FAFO, fagbevegelsens egen forskningsstiftelse, i mange år.

Heyerdahl sier også at noe av det aller, aller viktigste, er en tydelig nasjonal eierstrategi. At lokalisering av kjerneeierskapet er helt sentralt. Etterpå vil han ikke svare på hva han mener om at Kjell Inge Røkke, som er en nær forretningsforbindelse, er i ferd med å selge ut hele Aker RGI.

Selv om jeg er ganske sikker på at Kjell Inge Røkke var med i talen.

- Det må gis rom for personlighetene. Fagbevegelsen må gå inn med glede over at noen lykkes mer enn andre.

Eller kanskje var det seg selv han snakket om.

- Og så sier jeg dere. Nei, det blir kanskje for sterkt, men det står i manuskriptet.

Jens P. Heyerdahl er ingen Gud, men på Løkken står han sterkt.

<B>HISTORISK: </B>Jens P. Heyerdahl, konsernsjef i Orkla, på vei mot livets første 1. mai-talestol.