Osloskolen:

Nesten tredoblet varsler skoleansatte

Det å bli beskyldt for mobbing av elever, er noe av det verste som kan skje, mener Skolens landsforbund.

TREDOBLET: Antall varsler om krenking av elver i Oslo kommunens ungdomsskoler har nesten tredoblet seg siden loven trådte i kraft for fem år siden. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB
TREDOBLET: Antall varsler om krenking av elver i Oslo kommunens ungdomsskoler har nesten tredoblet seg siden loven trådte i kraft for fem år siden. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Den som blir beskyldt for krenkelser, må få lov til å forsvare seg. Slik er det ikke i dag, sier Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolens landsforbund, til Dagbladet.

Ifølge opplæringsloven skal alle som arbeider på skolen, varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

I tillegg skal de ansatte på skolen varsle rektor straks de får mistanke eller kjennskap til at en annen ansatt utsetter en elev for krenking, også kjent som paragraf 9A-5.

- Denne loven blir ofte misforstått og kan bli misbrukt. Det er den største utfordringen. Ikke loven i seg selv, men heller hvordan den blir praktisert, sier Stava.

Det å bli beskyldt for mobbing av elever er noe av det verste som kan skje en ansatt, forteller Geir Allan Stava, forbundssekretær. Foto: Skolenes landsforbund
Det å bli beskyldt for mobbing av elever er noe av det verste som kan skje en ansatt, forteller Geir Allan Stava, forbundssekretær. Foto: Skolenes landsforbund Vis mer

- Rammer hardt

Loven trådte i kraft i 2017. Fra 2018 fram til i dag har antall varsler fra Oslo kommunes ungdomsskoler til Utdanningsetaten steget fra 12 til 32.

- Å bli beskyldt for mobbing av elever er noe av det verste som kan skje en ansatt. Det rammer folk hardt, sier Stava.

- Alle er ikke uskyldige, men de det gjelder, kan fort gå i kjelleren og blir sykemeldt.

Stava savner flere ting med loven slik den står i dag:

- Det skjer at lærere blir urettferdig behandlet. Det er veldig forskjellig hvordan dette blir behandlet i kommunene. Det hender også at lærere blir suspendert.

- Kan misbrukes

Han forklarer at det fort blir glemt at ansatte også har rettigheter. Forbundssekretæren savner en henvisning til arbeidsmiljøloven i opplæringsloven.

- Det betyr ikke at elevens oppfatning er korrekt, men det blir likevel behandlet som det. Det må være mulig å ha to tanker i hodet på en gang. Både rettssikkerheten til elever og de ansatte, sier han.

Varsler kan gjelde alt mulig, forklarer Stava. Alt fra diskriminering til at en ansatt bruker uttrykk en elev ikke liker.

- Paragrafen kan også brukes for å bli kvitt lærere, sier han.

Det tror han ikke skjer ofte, men det er viktig å være klar over at dette er et våpen som kan misbrukes.

- Det skjer, sier Stava, og framholder:

- Det er utrolig mange grunner til at eleven føler seg krenket. Noen er reelle, andre er i verste fall oppdiktet. Det er en subjektiv opplevelse, og det betyr ikke nødvendigvis at det er sant.

I 2021 fikk utdanningsetaten pålegg fra Statsforvalteren om å gjennomgå egne rutiner for denne typen varsel.

Nye rutiner ut mot skolene kan ha medvirket til at flere skoler nå sender skoleeiers varsler på paragraf 9A-5, ifølge Utdanningsetaten for Oslo kommune.

- Mange blir krenket

Aslak Berntsen Husby, leder for Elevorganisasjonen i Oslo, er fornøyd med slik lovverket er i dag.

Likevel er han bekymret for at elever ikke blir godt nok tatt hensyn til.

- Det er en utrolig viktig paragraf, fordi det er mange elever som blir krenket av ansatte, og det er høy terskel å snakke med ledelsen, sier han.

Mange elever opplever mobbing av ansatte på skolen, forteller Aslak Berntsen Husby, leder for Elevorganisasjonen i Oslo. Foto: Elevorganisasjonen
Mange elever opplever mobbing av ansatte på skolen, forteller Aslak Berntsen Husby, leder for Elevorganisasjonen i Oslo. Foto: Elevorganisasjonen Vis mer

Videre mener han at skolene har en jobb å gjøre for at det skal være trygt for elever å si ifra, hvordan elevene skal si ifra, og hva som skjer dersom de sier ifra.

Husby er også usikker på om slike varsler behandles godt nok.

- Elever trenger tydeligere oppfølging. Vi kan forstå at lærere kan ha dårlig erfaring, men det er viktig å tydeliggjøre at det ikke skyldes paragrafen, men andre lover som ikke har blitt fulgt, sier han.

- Vi er mest bekymret for at elever ikke blir tatt nok hensyn til. Mange opplever mobbing, og det er langt ifra alle varsler som blir behandles, ifølge elevorganisasjonslederen.

- Det er viktig at elever tar kontakt. Ansatte på skolen må være årvåkne, understreker han.

Blir mobbet to til tre ganger i måneden

I Elevundersøkelsen fra i fjor var det 1,2 prosent av elevene som svarte at de har blitt mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere, ifølge kunnskapsdepartementet.

De er klar over at det er uroligheter til opplæringsloven.

- Det kan skyldes at det hersker noe usikkerhet om hva som regnes som en krenkelse. Derfor vil vi vil tydeliggjøre hva som skal regnes som en krenkelse i forarbeidene til den nye loven, sier statssekretær Halvard Hølleland.

Kunnskapsdepartementet har mottatt over 100 innspill til det foreslåtte kapitlet om skolemiljø fra blant annet skoler, organisasjoner, kommuner, statsforvaltere.

– På bakgrunn av innspillene vi har fått vil det bli vurdert justeringer, men det er for tidlig å si hvilke, sier Hølleland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer