- Nesten umulig å fange opp

Helsetjenesten i Kongsberg skal granskes etter angrepet som kostet fem mennesker livet. Psykologspesialist Pål Grøndahl tror konklusjonen vil lande på at det er umulig å fange opp alle som kan komme til å begå ekstreme voldshandlinger.

DISSE BLE DREPT: Under en pressekonferanse lørdag ettermiddag, navnga politiet ofrene etter Kongsberg-drapene. Video: Dagbladet TV / NTB Vis mer
Publisert

- Dette er et massedrap med uvanlig våpenbruk - en ekstremt sjelden hendelse i Norge, sier psykologspesialist Pål Grøndahl til Dagbladet.

Grøndahl har 20 års erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig, og er en av Norges fremste eksperter på drap.

Espen Andersen Bråthen (37) som er siktet for - og har innrømmet - å ha drept fem personer i Kongsberg, er nå overført til en helseinstitusjon der det utføres full judisiell observasjon. Det innebærer at psykiatere skal vurdere hans tilstand.

Politiets hovedteori er at gjerningsmannens handlinger har bakgrunn i sykdom.

- Umulig å fange opp alle

Ifølge et dansk familiemedlem har siktede i mange år hatt psykiske utfordringer, som stadig skal ha blitt verre. Ifølge PST har han «gått inn og ut av helsevesenet en periode».

Da PST fikk første varsel om ham i 2015, skal han allerede ha vært «godt omhandlet hos politiet».

- Det handlet om vold, rus, trusler, psykiatri - det var et sammensatt bilde, sa kontraterror-sjef i PST, Arne Christian Haugstøyl, til Dagbladet fredag.

2018 vurderte PST at mannen framsto som en psykisk syk person med voldspotensial, og varslet helsetjenesten. Det er ikke kjent hvordan dette ble fulgt opp.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har varslet at de vil undersøke helsevesenets oppfølging av 37-åringen.

VANSKELIG Å FANGE OPP ALLE: Det sier psykologspesialist Pål Grøndahl. Her fotografert i Oslo tingrett i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Foto: Anette Karlsen / NTB
VANSKELIG Å FANGE OPP ALLE: Det sier psykologspesialist Pål Grøndahl. Her fotografert i Oslo tingrett i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Foto: Anette Karlsen / NTB Vis mer

Psykologspesialist Grøndahl tror konklusjonen - både hos politi og helsevesen - vil lande på at det er umulig å fange opp alle.

- Det er svært vanskelig å statistisk peke ut en person som kan komme til å begå en så sjelden hendelse. Det er nesten umulig, sier Grøndahl.

- Flere risikofaktorer går igjen blant personer som utfører drap, men selv om de har mange slike faktorer, vil de aller færreste begå ekstreme voldshandlinger. Ved å peke på slike risikofaktorer, og så tro at de kommer til å gjøre noe alvorlig, risikerer vi å ende opp med mange falske positive og stigmatisering av en hel gruppe mennesker.

Det skjer svært få drap i Norge, understreker Grøndahl - både historisk og sammenliknet med i andre land. I 2020 ble det registrert 28 drapssaker med totalt 31 ofre.

- Vi er en fredelig plett i verden. Det gjør det enda vanskeligere å si hvem som vil begå ekstreme handlinger.

Helseministeren: - Ikke god nok

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) uttalte fredag til NTB at helsetjenesten ikke er god nok til å håndtere syke som kan være farlige for sine omgivelser.

I en uttalelse sendt via Vestre Viken HF forsikrer avdelingssjef for Kongsberg DPS, Mona Grindrud, om at hver stein skal snus for å komme til bunns i hva som har skjedd, og om de kunne ha gjort noe bedre.

Tidlige tiltak, allerede i barnehager, skoler og barnevern, er ifølge Grøndahl avgjørende i forebyggingsarbeidet. Noen vil likevel alltid få utfordringer. Han mener en nullvisjon om drap er utopisk.

- Da er det en stor diskusjon når innslagspunktet skal begynne - når man skal underkastes tvangsbehandling.

PÅ JOBB: Avdelingsoverlegene Stian Kristoffersen og Hilde Paulsrud vil nok sent glemme arbeidsdagen på Kongsberg sykehus onsdag 13. oktober. Video: Maja Walberg Klev / Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Politiet slo alarm

I januar slo Politidirektoratet alarm om en økning i tilfeller av grov vold og trusler utøvd av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Gjerningspersonens psykiske sykdom - symptomer på eller mistanke om dette - knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016.

Politiet understreket at mange tidvis har vært underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, men at de i lange perioder ikke fyller vilkårene for tvangsinnleggelse.

- Volden rammer både tilfeldige personer i det offentlige rom og personer i gjerningspersonens nære omgangskrets. Volden som utøves av personer med alvorlige psykiske lidelser, beskrives som grovere enn tidligere, sa beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.

Grøndahl mener terskelen for å igangsette behandling for alvorlig psykisk syke stadig har blitt hevet, og at diskusjonen om bruk av tvang sjelden kombineres med behovet for sikkerhet.

- Kunne økt bruk av tvang bidratt til færre drap?

- Dette blir et kjedelig svar fra en forsker som meg, starter Grøndahl.

- Det er faktorer som sier ja og nei. Vi vet ikke om det at færre blir tvangsinnlagt har ført til færre drap. Vi har heller ikke sett noen samvariasjon mellom færre døgnplasser og flere drap. Men vi kan ikke utelukke at vi muligens kunne ha forebygget enkelte drap om noen flere var underlagt tvangsbehandling. Svarene er ikke spesielt klare her.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer