Gjerdrum-skredet

- Nesten urettferdig at jeg skulle overleve

For et år siden seilte Aud-Margaret Vamsæther Kogstad nedover skredgropa i Gjerdrum på en madrass. Fortsatt er det vanskelig å ta innover seg det som skjedde i de dramatiske morgentimene.

OVERLEVDE RASET: Alt Aud-Margaret Vamsæter Kogstad hadde igjen etter raset var denne nattkjolen og ringene hun fortsatt har på seg. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OVERLEVDE RASET: Alt Aud-Margaret Vamsæter Kogstad hadde igjen etter raset var denne nattkjolen og ringene hun fortsatt har på seg. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

GJERDRUM (Dagbladet): Aud-Margaret Vamsæter Kogstad (65) våknet av at alt ristet rundt henne i soverommet. Hun trodde det måtte være et jordskjelv.

Så spjæret husveggen opp, og plutselig befant hun seg utendørs, fortsatt på madrassen, der hun seilte nedover med leiremassene. Hun satt fast beinet et par ganger, men klarte å komme seg løs.

- Det var så absurd, på grensa mellom virkelighet og drøm, sier Kogstad til Dagbladet, ett år seinere.

Det var helt mørkt rundt henne, og vanskelig å se. På et tidspunkt kunne hun høre rop etter hjelp, før det ble stille.

«Nå blir vi berga»

Kogstad ble sittende på madrassen, kun iført nattkjole, i rundt tre timer. Det var kaldt. Hun pakket seg inn i overmadrassen og kikket rundt seg mens hun ventet.

- Jeg synes det tok veldig lang tid før jeg så blålys, men i ettertid har jeg hørt at det tok en halvtime. Da jeg så helikoptrene som startet på andre sida av området, begynte jeg å vinke, og skjønte at «nå blir vi berga».

Hun sliter fortsatt med å ta innover seg det hun selv opplevde den morgenen for et år siden, og at ti naboer og et ufødt barn mistet livet.

- Jeg kommer aldri til å skjønne det. Aldri, aldri, aldri, sier Kogstad.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad (64) reddet livet på en madrass under raset på Ask i Gjerdrum. Her på familiegården, ett år seinere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Aud-Margaret Vamsæter Kogstad (64) reddet livet på en madrass under raset på Ask i Gjerdrum. Her på familiegården, ett år seinere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg ble redda. Det føles nesten litt urettferdig at jeg skulle overleve, mens andre døde.

- Urettferdig at du skulle overleve?

- Jeg vet jeg ikke kunne forhindret noe, eller gjort noe fra eller til. Likevel har jeg lurt på hvorfor jeg skulle leve når andre dør rundt meg. Det er så uforståelig.

- Har det ubegripelig godt

65-åringen var alene hjemme da skredet rammet. Hun mistet boligen og alt hun eide, unntatt ringene og nattkjolen hun hadde på seg. Nattkjolen har hun tatt vare på i ei kiste i stua.

- Den var så leirete og fæl, så jeg tenkte først at jeg skulle kaste den, men så tenkte jeg «nei, dette er historie». Så jeg vasket den og puttet den i en pose. Samtidig har jeg skrevet historien om den kjempesvære arvekista mi, som ble funnet i raset.

Kogstad opplever at hun kom unna opplevelsen i god behold, både fysisk og psykisk.

- Jeg har ikke mistet noen i min familie. Jeg kan se framover og leve. Jeg har det så ubegripelig godt, men det er et mørkt bakteppe, sier Kogstad.

I ukene etter skredet fikk hun bo hos venner på Hadeland, men hun kom raskt tilbake til Gjerdrum, der hun siden påske har bodd på gården der hun vokste opp.

I starten av februar skal hun endelig flytte inn i en ny, permanent bolig i et nyetablert leilighetskompleks på Ask - ikke langt fra rasområdet.

- De har sjekka og dobbeltsjekka grunnforholdene, så vi får tro at det er på trygg grunn. Jeg har hele veien villet tilbake. Det er bygda mi, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer