Nestlé skaper nettstorm

Matprodusenten Nestlé krever lutfattige Etiopia for 43 millioner kroner i erstatning. Det har gitt en storm av protester på nettet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det multinasjonale matselskapet Nestlé er kanskje mest kjent for kaffe og morsmelkerstatning. Selskapet har i årevis fått kritikk for sin framferd i utviklingsland. Nå har de nok en gang ertet på seg hjelpeorganisasjonene.

Selskapet krever nemlig en erstatning på 43 millioner kroner fra et av verdens fattigste land. Landet kjemper nå mot den verste hungersnøden de har opplevd på tjue år.

Prinsippsak

Pengene skal kompensere for at regjeringen tok over et Etiopisk selskap tilbake i 1975. Nestlé kjøpte moderselskapet til det nasjonaliserte selskapet elleve år seinere, i 1986. Dette er derfor en prinsippsak for matprodusenten, skriver den engelske avisa The Guardian.

- Det er bra for utenlandsk investering i utviklingsland at slike konflikter blir løst i henhold til internasjonal lov, sier en representant fra Nestlé, Peter Brabeck-Letmathe til avisa.

Nestlé-kravet er nok til å gi en million mennesker mat i en måned. Det hevder organisasjonen Oxfam, som har engasjert seg i saken. De har satt i gang en protestaksjon på nettet.

Etiopias statsminister, Meles Zenawi, har tidligere sagt at seks millioner mennesker i landet trenger nødhjelp i form av mat, og at tallet kan stige til 15 millioner.

Regjeringen har tilbudt et forlik der de betaler en firedel av det opprinnelige kravet, noe Nestlé har avslått.

Aksjonerer i Norge

Norsk Folkehjelp er en av organisasjonene som har gitt nødhjelp og nødmat til Etiopia siden 1984. De reagerer kraftig på erstatningskravet.

- I solidaritet med det etiopiske folket, føler vi det nødvendig å appellere til deres sans for anstendighet. Vi ber dere derfor om å droppe kravet og la den etiopiske regjering bruke pengene sine på å bekjempe sult, skriver generalsekretær Eva Bjøreng i et brev til Nestlé.

Nettprotest hjelper

Mye tyder på at nettprotestene som ble satt i gang av Oxfam er i ferd med å hjelpe. Så langt har minst 40 000 deltatt i nettaksjonen.

Nestlé er nå på gli, og sier seg villige til å diskutere kravet. De sier nå de vil være fleksible på kravets størrelse. Dessuten sier de at pengene nå skal gå tilbake til investeringer i landet og at noen av pengene skal gis tilbake i form av nødhjelp.

Oxfam mener likevel selskapet bør frafalle kravet helt, og fortsetter derfor aksjonene.

Rulleblad

Nestlé har et langt rulleblad når det gjelder forbrukerprotester. I mer enn 20 år har ulike organisasjoner jobbet for boikott av selskapet. Hovedårsaken er selskapets markedsføring av kunstig morsmelkestatning i u-land. Det har vært hevdet at en rekke barn dør av uren mat fra flaske i stedet for å få morsmelk. I 1981 ble det laget en «kodeks» som ble skrevet under av 118 land, som skulle sørge for at ingen kvinne som selv ønsket å gi morsmelk skulle bli overtalt av reklame til å tro at brystmelk ikke er best.

Selv hevder selskapet de følger internasjonale regler og kodeks for markedsføring.

Norges største livsforsikringsselskap, KLP, har valgt å boikotte Nestlé fullstendig fra listen over selskaper de kan investere i. Nestlé anklages for gjentatte brudd på markedsføringskonvensjonen om barnemat og morsmelkerstatning, og bestikkelser av leger i Pakistan.

Så seint som i dag blir kritikken av morsmelkmarkedsføringen forsterket. En ny undersøkelse i Vest-Afrika, som publiseres i anerkjente British Medical Journal, konkluderer med at markedsføringen er like ille. Mange oppfatter morsmelkerstatning på flaske som mer moderne enn brystmelk, skriver blant andre The Independent i dag.

Tre år gamle Nasraden Aman er en av de som er rammet av hungersøden i Etiopia. Flere millioner trenger hjelp.
Tre år gamle Nasraden Aman er en av de som er rammet av hungersøden i Etiopia. Flere millioner trenger hjelp.