Nettbrukere ny lønnsadel

Nettsurferne er Norges lønnsadel. De som ikke bruker Internett vil sakke akterut, både sosialt og i jakten på den beste jobben, sier samfunnsviter Ole I. Iversen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Datajungelens eventyrfarere er også mest optimistiske, tolerante, samfunnsbevisste og endringsorienterte, viser nye undersøkelser. - Funnene er oppsiktsvekkende.

I forhold til folketallet ligger Norge på verdenstoppen i antall mennesker med link til Internett. I hele verden er det 100 millioner internettbrukere, 54 millioner av dem bor i USA. En million nordmenn har e-postadresser.
Borgerne i de digitale byene har mange fordeler, viser nye norske og amerikanske undersøkelser.

Én av sju nettbrukere har en personlig inntekt på mer enn 400 000, men bare én av tjue nordmenn generelt når opp i samme inntektsklassen. Halvparten tjener over 220 000 kroner i året, mens bare 32 prosent av nordmenn flest har så høy inntekt. Grunnet surfernes høye inntekt, reiser de mer, spiser oftere på restaurant og kjøper mer forbruksvarer enn resten av befolkningen.

Ikke asosiale

En amerikansk undersøkelse som nylig ble publisert i datamagasinet Wired viste oppsiktsvekkende fakta. Den er initiert av det anerkjente firmaet Merrill Lynch Forum som har intervjuet 1444 tilfeldige amerikanere.

- Studien kaster et helt nytt lys over internettbrukeren.

Før ble surferne sett på som asosiale individer som isolerte seg fra omgivelsene. Denne nye studien viser det stikk motsatte.

Jevnt over er nettbrukerne mer optimistiske, de har større tro på framtida og at de kan være med på å påvirke utviklingen, enn folk flest. I et flerkulturelt samfunn er det veldig viktig, sier samfunnsviter Ole I. Iversen.

Klasseskille

Samfunnsviter Iversen mener de av oss som ikke bruker nettet kan bli framtidas outsidere.

- Faren er at vi vil få et klasseskille mellom dem som har råd til å kjøpe datamaskin og dem som ikke har det. De med adgang til Internett hjemme vil få et bedre utgangspunkt enn de som er avhengige av skolen for å få tilgang, sier Iversen.

Siden internettbrukerne er mer forandringsdyktige vil de lettere få jobber, mener samfunnsviteren.