ARBEIDSEKSPERIMENT: New Zealandere jobber i gjennomsnitt 1752 timer i året. Nå prøver også et New Zealand-selskap ut et uvanlig jobbeksperiment. Bildet er tatt sør på New Zealand. Foto: AFP /David BROOKS /Scanpix
ARBEIDSEKSPERIMENT: New Zealandere jobber i gjennomsnitt 1752 timer i året. Nå prøver også et New Zealand-selskap ut et uvanlig jobbeksperiment. Bildet er tatt sør på New Zealand. Foto: AFP /David BROOKS /ScanpixVis mer

New Zealand-selskap med spesielt jobbeksperiment

Selskapet Perpetual Guardian i New Zealand lar ansatte jobbe fire dager i uka, men de får betalt for å jobbe fem.

(Dagbladet): – Jeg synes faktisk denne dagen var virkelig hard. Jeg løp hit og dit. Jeg hadde ikke fått programmert rutinen inn i livet mitt. Jeg tenkte: jeg vet ikke når jeg får tid neste gang så jeg får prøve å få alle gjøremål unnagjort. Det ble en produktiv dag, sier Kirsten Taylor i et intervju med The Guardian.

Taylor er en av 200 ansatte ved New Zealand- selskapet Perpetual Guardian, som er kommet halvveis i et prøveprosjekt som kan få betydning for de ansattes framtid.

Prosjektet er som følger: gjennom seks uker skal de ansatte jobbe fire dager i uka, men få betalt som om de jobber fem. Viser det seg at produktiviteten øker kan ordningen bli permanent.

I sin første langhelg i løpet av eksperimentet kom Taylor seg gjennom store mengder med klesvask, husarbeid og hagearbeid.

Nordmenn blant dem som jobber minst

New Zealandere jobber i gjennomsnitt 1752 timer i året, noe som ligger nært gjennomsnittet til OECD-landene. Tyskerne bruker aller minst tid på å jobbe årlig og følges tett av Danmark, Norge og Nederland.

Meksikanere, Koreanere og Kostarikanere er nasjonene hvor de ansatte jobber mest.

Luxemburg er det mest produktive landet i verden selv om innbyggere som er i arbeid bare jobber 29 timer i uka i gjennomsnitt.

Den britiske tenketanken the Autonomy Institute tok i fjor til orde for å kutte antall arbeidsdager i uka fra fem til fire.

Argumentet er at færre dager på jobb ville bidra til å jevne ut en usunn arbeidsfordeling. Færre arbeidsdager ville føre til at arbeidstakerne kunne yte mer og være mer produktive de dagene de var på jobb.

Å gjøre noe med arbeidstida har også vært tema som med jevne mellomrom er oppe i Norge.

Arbeidstid tema i Norge

Blant annet mener Fagforbundet at det bør innføres seks timers arbeidsdag som et solidaritetsalternativ, ifølge Fri Fagbevegelse.

Under LO-kongressen i 2017 ble det vedtatt å utrede muligheten for arbeidstidsreduksjon fra 7,5 til 6 timers arbeidsdag.

Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord uttalte da til Avisenes Nyhetsbyrå at dårlige økonomiske tider er et argument for kortere arbeidsdager.

– I 1987 fikk vi arbeidstidsreduksjon på en halv time. Da var det nedgang og mørke tider i industrien. Renta var på 18 prosent. Mange banker gikk over ende. Det var muligens for å dele på arbeidet og få flere sysselsatt. I tillegg til det innførte man å øke svangerskapspermisjonen fra 16 til 32 uker og innførte Grodagen, uttalte Nord.

Kom tilbake til arbeidsplassen med masse energi

Christine Brotherton, leder for HR-avdelingen i Perpetual Guardian, sier at mange av de ansatte fokuserte på å få mest mulig ut av den ekstra fridagen som om de ville ha gått på jobb.

– De har tenkt nøye over hvordan de kunne få mest mulig ut av den tredje fridagen slik at de kan forandre sine liv. Noen kom tilbake til arbeidsplassen med masse energi, forteller hun til The Guardian.

Blant annet har den ekstra fridagen bidratt til at de bedre kunne administrere familielivet sitt.

– Andre igjen har ikke skjønt at de fire dagene på kontoret skal være mer produktive når man får en ekstra fridag, sier Brotherton.

Om produktivitet og færre antall arbeidstimer har en positiv sammenheng kan være usikkert.

Eksempelvis har et svensk sykehjem gjennomført et prøveprosjekt gjennom to år hvor de ansatte hadde arbeidsdager på seks timer.

Prosjektet viste blandede resultater. De ansatte hadde 10 prosent mindre sykefravær og bedre jobbtilfredshet, men samtidig økte kostnadene med 20 prosent.