KRITISK: NHO-advokat Maj Hines (venstre) stiller seg kritisk til dagens taushetsbestemmelser i etatene som utgjør a-krimsenterene, og mener at de hindrer godt nok samarbeid. Øivind Strømme i Skatteetaten innrømmer at taushetsbestemmelsene byr på problemer. Foto: NHO/Skatteetaten
KRITISK: NHO-advokat Maj Hines (venstre) stiller seg kritisk til dagens taushetsbestemmelser i etatene som utgjør a-krimsenterene, og mener at de hindrer godt nok samarbeid. Øivind Strømme i Skatteetaten innrømmer at taushetsbestemmelsene byr på problemer. Foto: NHO/SkatteetatenVis mer

Arbeidslivskriminalitet:

NHO ut mot regelverket i a-krimsentrene: - Hindrer effektivt samarbeid

NHO er kritiske til dagens taushetsbestemmelser i a-krimsentrene. Skatteetaten innrømmer at regelverket byr på problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I forrige uke skrev Dagbladet at hovedstadens spydspissenhet mot arbeidslivskriminalitet, A-krimsenteret, har avslørt totalt 11 kriminelle nettverk i Oslo.

Det er en fordobling fra 2015, da de hadde 4-5 nettverk på lista si.

De kriminelle opererer i flere og flere bransjer, og bruker metoder som fiktiv fakturering for å snike seg unna skatter og avgifter. I prosessen utkonkurreres seriøse aktører, samfunnet taper store summer, forbrukere snytes for reklamasjon, og de ansatte utnyttes og underbetales.

Nå går NHO ut og etterlyser et mer sømløst samarbeid mellom etatene som utgjør a-krimsentrene. De mener at etatenes egne taushetsbestemmelser hindrer et effektivt samarbeid, særlig fordi det hindrer dem i å jobbe ut fra felles data i et felles dataverktøy.

- Det sier seg selv at taushetsbestemmelsene da er et problem for samarbeidet, for det blir begrenset hvilke opplysninger som kan hentes ut fra et felles dataverktøy. I stedet sitter de tilknyttede etatene og jobber i separate systemer som er taushetsbelagt, sier advokat Maj Hines i NHO.

- Overfortolker taushetsbestemmelser

Det finnes i dag fem a-krimsentre i Norge spredt rundt i de største byene, og det er planer om to til. A-krimsentrene er satt sammen av flere forskjellige etater, blant annet Arbeidstilsynet, Skatteetaten, NAV Kontroll og politiet.

Advokat i NHO, Maj Hines. Foto: NHO
Advokat i NHO, Maj Hines. Foto: NHO Vis mer

Hver enkelt etat har hver sine etatsspesifikke taushetsbestemmelser. Hines sier det kan synes som om etatene i enkelte tilfeller overfortolker disse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man hegner på en måte litt om sin egen taushetsplikt, og da dras taushetsbestemmelsene lenger enn det er grunnlag for. Så det burde være prioritet nummer én, at ikke taushetsbestemmelsene strekkes ut over sitt formål.

Innrømmer taushetstrøbbel

De første a-krimsentrene ble opprettet i 2015, nettopp for å bedre samarbeidet mellom etatene som bekjemper kriminalitet i arbeidslivet. Direktør for regionavdelingen i Skatteetaten, Øivind Strømme, innrømmer at regelverket kan være til hinder når etatene skal samarbeide.

- Det er i noen tilfeller avdekket at regelverket er til hinder for effektiv utveksling av informasjon mellom etatene, til næringslivet og til andre private aktører og forbrukere, sier Strømme.

Han benekter at etatene i a-krimsentrene ikke kan jobbe i samme dataverktøy, men taushetsbestemmelsene byr likevel på problemer.

- Vi har et felles dataverktøy i a-krimsentrene, men taushetsplikten begrenser hvor mye informasjon vi kan legge inn i dette verktøyet og hvor mye av informasjonen som skal være tilgjengelig for brukerne fra de forskjellige etatene. Det er dermed begrenset hvor effektivt et slikt verktøy er per i dag, sier Strømme.

Strømme sier at de på bakgrunn av dette har fått i oppdrag å følge opp to anmodningsvedtak fra Stortinget som gjelder deling av informasjon.

- Skattedirektoratet skal vurdere og foreslå nødvendige lov- og forskriftsendringer for at Skatteetaten skal kunne bidra til styrket informasjonsdeling og få økt adgang til informasjonsinnhenting for å bekjempe økonomisk kriminalitet, sier Strømme.

Hines stiller seg undrende til at denne prosessen har tatt så lang tid.

- Hvorfor har ikke dette arbeidet kommet lenger? Justisdepartementet og Finansdepartementet har siden 2015 sittet på konkrete forslag om lovendringer som kan bidra til oppmyking av taushetspliktbestemmelsene, sier hun og refererer til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

- Skatteetaten mener vi har kommet et godt stykke på vei. Arbeid med hensyn til regelverksendringer tar tid, og spesielt regelverksendringer som gjelder Skatteetatens taushetspliktsbestemmelser, sier Strømme.

- Ta de useriøse

Hines trekker spesielt fram kontrollarbeidet som en faktor i hvorfor en oppmykning av taushetsbestemmelsene er viktig. Hun mener at en oppmykning er et premiss for at etatene tilknyttet a-krimsentrene skal kunne ha et godt samarbeid.

- NHO er opptatt av kontrolltiltak rettet mot de useriøse, ikke de seriøse. Vi ønsker mer målrettet og koordinert kontrollaktivitet. Det kan være veldig frustrerende for seriøse næringsdrivende som driver ryddig og ordentlig å gjentatte ganger - og gjerne fra ulike etater - bli utsatt for kontroll når den useriøse aktøren rett over gata ikke blir kontrollert, sier Hines.

Det er likevel uunngåelig at den seriøse delen også må «plages» litt, skal vi tro Skatteetaten.

- Målet med samarbeidet og analyse- og etterretningsarbeidet, er at kontrollene skal bli mer målrettede. Men det betyr ikke at seriøse bedrifter slipper unna kontroller. Noen randomiserte kontroller vil være nødvendig, blant annet for å gi grunnlag for nye analyser og omfangsanalyser av den svarte økonomien, sier Strømme.