-  Ni år i helvete

På barnehjemmet ble søsknene slått, sparket, tvangsfôret og brent. I helgene ble guttene sendt til et avlastningshjem der en pedofil misbrukte dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): -  Våre historier er så utrolige at de høres ut som rein fantasi. Det er også litt av grunnen til at vi aldri har fortalt om dette tidligere, sier de tre søsknene til Dagbladet.

I ni år bodde «Fredrik» (34) og «Per» (32) på det såkalte Waisenhuset i Stavanger. Dette barnehjemmet skal nå granskes, etter at utallige overgrepshistorier er kommet fram den siste tida.

Mye tyder på at vanskeligstilte barn er blitt utsatt for regelmessig fysisk og psykisk vold på institusjonen så seint som på 1980-tallet.

Aldri trodd

Men det stoppet ikke der. I en periode ble de sendt til avlastningshjem i helgene, til en pedofil mann som misbrukte dem. Guttene fortalte dette til ledelsen ved Waisenhuset, men ble ikke trodd. Etter hvert gråt de og gjorde motstand når mannen kom for å hente dem. Det var til og med planer om at de skulle bo hos ham fast, men dette ble skrinlagt kort tid før flyttingen.

-  Vi er blitt utsatt for alt. Det var ni år i helvete, oppsummerer Fredrik.

Annenhver helg i to år var brødrene hos den pedofile mannen. De var bare åtte- ti år gamle.

Søsknene sier at de ofte gikk til sjefen for Waisenhuset og sa ifra om hva som foregikk. Men det ble benektet av den meget fryktinngytende bestyrerinnen. Da de kom tilbake, ble de skamslått. Da de gikk til politiet, ble de sendt videre til sosialvesenet, som ikke trodde på dem.

-  Ingen trodde på hva Waisenhus-ungene sa. Vi var beryktet, sier «Fredrik».

I ettertid har søsknene mange ganger snakket om å gå videre med saken, men ikke gjort alvor av det før nå.

-  Redselen for å ikke bli trodd har stoppet oss. Vi har egentlig bare gått og ventet på at noen andre skulle være de første, sier de.

De to brødrene orker ikke belastningen med å stå fram med bilde og sitt rette navn. Det gjør heller ikke storesøster «Bente» (41), som bodde på barnehjemmet i fire år. Men på kontoret til sin advokat, Anne Kroken, forteller de sin historie anonymt.

Straffet

I 1974 ble hele søskenflokken på fem revet bort fra sine foreldre. Faren drakk og moren lå på sykehus med dårlige nerver. Men den oppveksten barnehjemmet skulle gi dem i stedet, var sannsynligvis uendelig mye verre. Søsknene beskriver en bestyrerinne som straffet barna fysisk for hver minste ting de gjorde galt.

-  En gang det var min tur til å vaske kjøkkengulvet, ble jeg straffet fordi jeg fikk vann på de nye buksene mine. Hun sparket meg skikkelig hardt i ryggen og stengte meg inne på rommet mitt, forteller «Bente». Alle søsknene husker tvangsspisingen som fæl. De som ikke spiste opp, ble holdt hardt i håret mens mat ble stappet ned i halsen.

Tvunget til røyk

Hans bror prøvde å røyke før han var åtte år, og fikk en spesiell straff da det ble oppdaget.

-  De tvang meg til å røyke tre eller fire tjukke rullesigaretter. Neste dag måtte jeg røyke en 20-pakning ved hvert måltid, i stedet for å få mat. Slik skulle de få meg til å slutte, sier «Per».

Ungene brøt regler og stakk av hele tida. Det vanket alltid bank når de kom tilbake. En gang «Bente» rømte, ble hånda hennes tvunget ned i glovarmt vann som straff.

«Bente» ble aldri utsatt for seksuelle overgrep, men det ble «Per» og «Fredrik».

-  Det var en mannlig ansatt som var snill. Derfor fikk vi tiltro til ham, og så misbrukte han oss. Han ga oss godteri som belønning, sier «Fredrik».

Gransking

Det skjedde forrige torsdag, da en kvinne sto fram i Rogalands Avis. Da begynte ballen å rulle, og nå fins det 15- 20 kjente historier. Nå varsler både ordfører Leif Johan Sevland og fylkesordfører Roald Bergsaker at barnehjemmet, som var virksomt helt fram til 1986, skal granskes.

-  Vi håper at kommunen vil gi oss en unnskyldning. I ettertid er det faktisk barnevernet vi er mest forbanna på. Hvor var de mens dette pågikk? , sier «Bente».

I voksen alder har søsknene vært rotløse og hatt problemer med å holde på både jobber og forhold. De er redde for å mislykkes og bli forlatt.

-  Vi er blitt tråkket helt i bånn. Selvtilliten er borte.

Søskenflokkens advokat, Anne Kroken, har ni klienter som forteller om misbruk ved Waisenhuset. De vurderer å saksøke kommunen for sine ødelagte liv.

HOLDER SAMMEN: Det sterke samholdet mellom søsknene har fått de tidligere barnehjemsbarna til å overleve smerten og traumene fra mange år på Waisenhuset i Stavanger.