GRÜNDER: Rohan Alizai klarer seg godt i Norge, og har startet organisasjonen Ungdomstilsynet for å hjelpe andre unge som møter Norge på egenhånd. Foto: Hizbollah Alizai.
GRÜNDER: Rohan Alizai klarer seg godt i Norge, og har startet organisasjonen Ungdomstilsynet for å hjelpe andre unge som møter Norge på egenhånd. Foto: Hizbollah Alizai.Vis mer

Ni av ti enslige mindreårige flyktninger fra Rohans (23) land er i jobb eller skole etter bare fire år

- Viser at Listhaug krisemaksimerer, mener NOAS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - De ønsker å bli advokater og leger, og alt sånt, og mange får seg en nedtur når de kommer. Det vi er bekymra for er at mange av disse som blir skuffa kan gå inn i en kriminell løpebane, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i Politisk Kvarter på NRK da hun ble intervjuet om mindreårige asylsøkere som kommer til Norge i starten av april.

Ny statistikk fra SSB tegner imidlertid et langt mer positivt bilde av situasjonen for de mindreårige flyktningene som kommer alene til Norge.

Tre av fire i arbeid Selv om de har lavere inntekt enn resten av befolkningen, var tre av fire flyktninger mellom 18-29 som kom alene til Norge i arbeid, introduksjonsprogram eller utdanning i 2014 og 2013.

Det er noe lavere (77 prosent) enn andre jevnaldrende i landet i samme aldersgruppe (83 prosent). 

Hos gruppen enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er utviklinga langt mer positiv. 63 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne som kom alene til Norge i fjor kommer herfra.

Blant afghanske enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge i 2009, var det ifølge SSB like mange i denne gruppen som var i arbeid, introduksjonskurs eller utdanning, som hos jevnaldringer i Norge ellers tre år senere.

Statistikken viser også at nitti prosent av enslige mindreårige flyktninger fra Afhanistan bosatt i 2009 og 2010 er i arbeid eller utdanning etter bare fire år.

- Griper sjansen Afghanske Rohan Alizai kom opprinnelig til Norge gjennom familiegjenforening, men har klart seg alene i Norge siden han var 14. I dag er han fosterfar for to afganske gutter, og driveren av organisasjonen «Ungdomstilsynet».

Han tror afghansk ungdom kjenner på at de må gripe mulighetene de har i Norge når de først har fått sjansen:

- I mange generasjoner har krig preget det afghanske folk, og våre foreldre har bare kunnet drømme om at vi en dag skulle få utdanning eller utstyr å jobbe med. Når vi nå har kommet til et fredelig land, gjør vi det vi har brent for, sier 23-åringen, som kom til Norge i 2002, ti år gammel.

Alizai har fullført norsk grunnskole og videregående, men har valgt å jobbe istedet for å utdanne seg. Han har jobbet på resturant og flytoget tidligere. Nå jobber han som støttekontakt, i tillegg til at han driver Ungdomstilsynet og er fosterfar.

Målet med Ungdomstilsynet er å hjelpe ungdom som kommer alene til landet med å orientere seg i alt det ukjente det fører meg seg for barna.

- Jeg har ikke en bachelor i noe, men har veldig mye livserfaring. Ungdomstilsynet er noe jeg har brent for helt siden jeg kom på institusjon selv og så at ingen av de som jobbet der var i samme situasjon, sier han. 

Slår tilbake Noe av grunnen til at Afghanistan skiller seg ut, kan være at hele 98 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne fra landet er gutter. Det er en god del høyere enn de andre landene det kommer enslige mindreårige flyktninger fra - og SSB-statistikken viser at det jevnt over er større ledighet blant kvinner enn blant menn.

Rådgiver Jon Ole Martinsen i organisasjonen NOAS, synes likevel SSB-tallene er en gledelig nyhet - og bruker dem til å slå tilbake mot Listhaug:
 
- Dette er nok et godt argument for at man ikke skal ødelegge barndommen for barn som har flyktet fra hjemlandet. Når ni av ti blir ressurser for Norge, beviser det at krisemaksimeringen fra Listhaug og regjeringen stadig blir slått tilbake av forskningen, sier rådgiver Martinsen.

De fleste av de enslige mindreårige flyktningene som kommer til Norge som asylsøkere får flyktningstatus og senere opphold i Norge.
 
- Listhaug har sagt at de må ikke tro at de kan komme hit og bli leger, advokater og andre urealistiske forhåpninger. Disse tallene viser nettopp det at folk som har flyktet fra borgerkrig og trenger beskyttelse, til tross for den vanskelige bakgrunnen, blir ressurser for Norge. Da trenger vi først og fremst en statsråd som håndterer situasjonen som en statsmann og bygger opp under et samfunn som bygger opp under vinnere og ikke et samfunn hvor man fratar barn og unge muligheter, slik regjeringen legger opp til med sine innstrammingstiltak og de midlertidige tillatelsene for enslige mindreårige, sier han.

- Gjør folk usikre 23 år gamle Rohan er også kritisk til innstrammingsforslaget fra Listhaug.

Forslaget innebærer at flyktninger får være i landet med midlertidig opphold fram til de blir 18 år, og at de så kan sendes tilbake til hjemlandet hvis de ikke lenger har behov for beskyttelse.

Gjennom jobben i Ungdomstilsynet møter han flere unge som er opprørte av forslaget.

- Det er veldig mange som er veldig usikre, og de får ikke lyst til å utdanne seg, fordi de er redde for å bli kastet ut. Hvis det viser seg at de får mulighet til å være, har de allerede kastet bort så mange år ved å gjøre andre ting, sier Alizai. 

Norske myndigheter har vært i dialog med afghanske myndigheter om å bygge et omsorgssenter i Kabul som enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan kan returneres til siden store deler av landet ellers regnes som utrygt, men det har foreløpig ikke kommet på plass.
 
- Håper Stortinget viser ansvar Forslagene er debattert heftig i mediene etter at statsråden sendte dem på høring i desember i fjor - og har fått kritikk for å stride mot menneskerettighetene.

- Jeg håper at Stortinget velger å være fornuftige og rasjonelle i en tid hvor man trenger politikere som fatter beslutninger som trenger å være basert på forskning og ikke en uriktig framstilling av virkeligheten som den Listhaug kommer med, sier Martinsen i NOAS.