KRITISK: Forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund synes det er problematisk at belastningslidelser i kvinnedominerte yrker ikke blir godkjent som yrkessykdom.  
Foto: Kyrre Lien /  SCANPIX .
KRITISK: Forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund synes det er problematisk at belastningslidelser i kvinnedominerte yrker ikke blir godkjent som yrkessykdom. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .Vis mer

- Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn

Likestillingsproblem, mener Sykepleierforbundet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


(Dagbladet.no): Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser fortsatt ikke omfattes av yrkessykdomslisten, mener Norsk Sykepleierforbund (NSF).

- Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn. Samtidig vet vi at det er flest kvinner som blir uføretrygdet, sier forbundsleder Lisbeth Normann til Dagbladet.no.

Godkjent yrkessykdom gir store fordeler sammenliknet med uføretrygd. Legekostnader og medisiner blir dekket. Godkjenner forsikringsselskapet yrkessykdom etter yrkesskadeforsikringsloven, utløser det erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Tidligere denne uka skrev Dagbladet.no at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil gjøre det vanskeligere for yrkessyke å få erstatning ved at skadelidte selv må føre bevis for at eksponeringen i arbeidet har vært tilstrekkelig til å volde skade. Lovforslaget, som er sendt ut på høring, vekker sterke reaksjoner.

Sykepleierforbundet er enig i at det vil være svært uheldig om de yrkessyke får denne vanskelige bevisbyrden. Men det er uretten de mener blir begått mot arbeidstakere i kvinnedominerte yrker som har hovedfokus i NSFs høringsuttalelse.

- Kvinneyrker utestenges
- Departementet synes ikke å ha tatt inn over seg at det har skjedd store endringer i arbeidslivet de siste 50 årene, sier Lisbeth Normann.

Sykepleierforbundet viser til at andelen kvinner i arbeidslivet har steget vesentlig, og i dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som helse- og omsorgsyrkene.

«Det er dessverre symptomatisk at de fem-seks belastningslidelsene som er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten er lidelser som typisk rammer menn(...)Rapporten ramser opp hvilke yrkesgrupper som er berørt: elektrikere, slaktere, sveisere, bygningsarbeidere, snekkere og lignende», skriver forbundet.

- Ved å utelukke belastningslidelser utestenges yrker hvor kvinner er overrepresentert, understreker Normann. Hun mener departementet bør etterstrebe et mer kjønnsnøytralt regelverk.

Lyspunkter
NSF er også svært kritisk til at departementet ikke vil anerkjenne sammenhengen mellom brystkreft og nattarbeid, noe de mener er tilstrekkelig dokumentert i vitenskapelig litteratur.

Forbundet mener likevel ikke at lovforslaget er uten lyspunkter.

- Departementets forslag om å gi rett til erstatning for akutte skader ved løft av personer, er et steg i riktig retning, sier Normann.

Sykepleierforbundet synes også forslaget om at enkelte slitasjeskader skal kunne gi erstatning, er positivt, selv om de mener departementet bør gå mye lenger.

«Selv om nakke- og rygglidelser er vanlige i befolkningen generelt kan de ikke av den grunn unntas i sin helhet. Slike lidelser må omfattes av yrkessykdomslisten; den konkrete årsaksvurderingen vil avdekke hvorvidt skaden mest sannsynlig skyldes aldersforandringer eller for eksempel tungt arbeid gjennom mange år», påpeker Sykepleierforbundet.

De deler slett ikke bekymringen for en «epidemi» av søknader dersom man åpner for å dekke belastningslidelser.

- Urimelig
NSF mener også det er urimelig at psykiske belastningslidelser som kommer etter gjentatte påkjenninger over tid ikke er omfattet av dagens regelverk.

«Selv om hver enkelt hendelse ikke er tilstrekkelig for å få psykisk skade vil summen av gjentatte påkjenninger, kunne forårsake psykiske problemer. Dette har særlig kommet frem i forbindelse med militært personell. Også sykepleiere, politifolk, lærere, osv, kan bli påført psykiske belastningslidelser.»

Dagbladet.no har i en rekke artikler satt søkelyset på kjemisk eksponering i industrien og hvor vanskelig det er for syke arbeidere å nå fram med sine krav overfor trygdemyndigheter og forsikringsselskap.