OLJESERVICE: Grunnlaget for nedturen i Archer ble lagt i 2010 og 2011. Her er investor John Fredriksen (i midten) sammen med styreleder og senere CEO i Archer, Jørgen Peter Rasmussen (til høyre for Fredriksen), på Paretos oljeseminar i 2010. Foto: IVÁN KVERME / FINANSAVISEN
OLJESERVICE: Grunnlaget for nedturen i Archer ble lagt i 2010 og 2011. Her er investor John Fredriksen (i midten) sammen med styreleder og senere CEO i Archer, Jørgen Peter Rasmussen (til høyre for Fredriksen), på Paretos oljeseminar i 2010. Foto: IVÁN KVERME / FINANSAVISENVis mer

Ni milliarder kroner er forsvunnet fra Archer

De som sitter igjen med svarteper er Seadrill og John Fredriksen personlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): I går falt Archer under 1,90 kroner, det laveste nivået siden aksjen så dagens lys på Oslo Børs.

På den kursen er børsverdien 1 milliard kroner, vel 80 prosent lavere enn for ett år siden i fjor, skriver Finansavisen i dag.

I dag fortsetter fallet og aksjen har på det laveste vært omsatt på 1,77 kroner.

Sprang ut av Seadrill Forløperen til Archer, Seadrills forretningsområde for plattformboring og brønntjenester, ble skilt ut høsten 2007 og døpt til Seawell. I den forbindelse ble egenkapitalen priset til 1,1 milliarder kroner.

I mellomtida er selskapet tilført 9,1 milliarder kroner i egenkapital. Disse verdiene har forduftet.

De som sitter igjen med svarteper er Seadrill og John Fredriksen personlig, med tap på henholdsvis tre milliarder og 735 millioner kroner, skriver Finansavisen.

Archers andrekvartalsrapport i år var knallrød og viste akkumulerte tap på nesten 1,1 milliarder dollar. Flere analytikere tror selskapet trenger mer påfyll av kapital for å holde det gående.

Nådestøtet 1. august 2011 skjedde det som alle Finansavisens kilder både i og utenfor Fredriksen-systemet betegner som den viktigste årsaken til dagens elendighet.

Archer bød 742 millioner dollar for det Oklahoma-baserte Great White Energy. Archer tok dermed steget inn i det hektiske markedet for høytrykkspumping. Nå skulle de konkurrere direkte med Schlumberger og Halliburton på skiferoljefeltene i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvtilliten nådde nye høyder og aksjekursen var 34 kroner.

John Fredriksens høyre hånd på den tida, Tor Olav Trøim, ønsker ikke å kommentere saken utover å si at når man sitter i et styre er man både individuelt og kollektivt ansvarlig for de beslutninger selskapet tar. Det gjelder både for gode og dårlige beslutninger.

- Sett i ettertid, med henvisning til utviklingen i oljepris og nedgangen i amerikansk oljeservice, er det åpenbart at vi i Archer, spesielt i tilfellet Great White, betalte for mye. Det får alle vi som var med å godkjenne transaksjonen ta vårt ansvar for, meg inkludert, sier han til Finansavisen i dag.

Sorti nummer to Bunnlinja i 2011 blinket rødt med 77 millioner dollar. Archer-sjef Jørgen Peter Rasmussen forsvant ut av selskapet og mens selskapet lette etter ny konsernsjef, tok Fredrik Halvorsen over roret, i tillegg til å være styrets nestformann. Den rollen skulle han ha i halvannet år.

I samme periode falt Archer-kursen fra 16 til 4 kroner, mens oljeservice-indeksen steg fra 400 til 500 punkter.

- Jeg var tydelig på at det ikke bar riktig av sted. I denne perioden ble det ikke gjort noen oppkjøp, snarere tvert imot forsøkte vi å få kontroll på driften, konsolidere og selge eiendeler for å betale ned gjeld, sier Halvorsen til Finansavisen.

I 2012 tapte Archer 375 millioner dollar. I februar 2013 måtte selskapet hente inn 250 millioner dollar i ny egenkapital, til 1,2 dollar aksjen (6,64 kroner), for å nedbetale gjeld. Omtrent alle Oslos meklere var med på redningsoperasjonen.

Før Halvorsen ble erstattet av David King, som kom inn med 30 års erfaring fra oljeindustrien, solgte han et av forretningsområdene som hadde kommet med Allis-Chalmers, for 244 millioner dollar.

Også de pengene ble brukt til å nedbetale gjeld. Tallene for første halvår 2013 var fortsatt blodrøde.

Rekordstore tap Etter at Rasmussen forsvant hadde selskapet tapt mer enn en halv milliard dollar. Ikke siden PGS gikk konkurs i 2003 har et oljeserviceselskap på Oslo børs tapt så mye penger på så kort tid.

Det er ikke Fredrik Halvorsens ansvar alene. Mest hviler på Rasmussen, og ikke minst de øvrige styremedlemmene.

Jørgen Peter Rasmussen skriver i en e-post at han ikke har anledning til å kommentere saken eller besvare Finansavisens spørsmål. 

Flere økonominyheter Bolig: Nå er Oslos dyreste strøk på tilbud
Jan L. Andreassen: Det er selvfølgelig bare en hvit løgn
Konkurransetilsynet griper inn i drivstoffmarkedet