- Ni ting du kan gjøre for å kutte utslipp, Erna

Her er miljøbevegelsens krav til regjeringen etter at Norge igjen har økt utslippene.

ØKTE UTSLIPP: En økning i utslippene fra veitrafikken, er blant grunnene til at klimagassutslippene i Norge økte med 0,4 prosent i 2018. Nå krever miljøbevegelsen handling. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
ØKTE UTSLIPP: En økning i utslippene fra veitrafikken, er blant grunnene til at klimagassutslippene i Norge økte med 0,4 prosent i 2018. Nå krever miljøbevegelsen handling. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Mandag denne uken kom nyheten om at Norges utslipp av klimagasser økte i 2018. De foreløpige tallene som ble presentert av SSB, viser en liten økning på 0,4 prosent.

Samtidig er verden i en situasjon der utslippene må nær halveres innen 2030, dersom vi skal ha en rimelig sjanse til å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader.

Deretter må menneskeskapte utslipp av CO2 bli så godt som helt borte innen 2050, ifølge FNs klimapanel.

Tall fra statsbudsjettet 2019 viser at med dagens politikk, og en verden som utvikler seg noenlunde slik den har gjort til nå, vil ikke Norges utslipp være i nærheten av å følge samme spor.

- Norge holder stø kurs mot dramatiske klimaendringer, sa klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero til Dagbladet tidligere i uka.

De anslåtte utslippskuttene i Norge fram mot 2030 er på rundt 14 prosent. I 2050 kan utslippene, ifølge statsbudsjettet, bare ventes å være 40 prosent lavere enn i dag.

Dette har også Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vært tydelig på flere ganger: Norge må gjøre mer.

Dagbladet har denne uka vært i kontakt med flere miljøoranisasjoner, og bedt dem komme med konkrete forslag til hva regjeringen og Elvestuen bør gjøre med en gang, for å få ned utslippene.

VIL HA TOGSATSING: Anja Bakken Riiise, leder for Framtiden i våre hender. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
VIL HA TOGSATSING: Anja Bakken Riiise, leder for Framtiden i våre hender. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

- Jeg savner politisk lederskap. Med det enorme engasjementet vi ser fra barn og unge, ikke bare i Norge men i hele verden, bør dette være et veldig godt tidspunkt å følge opp, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

Hun har tre forslag som hun mener også vil ha en langsiktig effekt på norske utslipp:

  • Begynne omleggingen av oljeavhengigheten i norsk økonomi ved å avlyse årets tildeling av letearealer på sokkelen (TFO), og fjerne leterefusjonsordningen.
  • Et grønt skatteskift som øker CO2-avgiften uten at drivstoffavgiftene blir redusert tilsvarende.
  • Tilrettelegge for mer miljøvennlig transport ved å avvikle taxfree-ordningen, øke flypassasjeravgiften og øremerke midlene til billigere togbilletter, økt togkapasitet mellom storbyene i Norge, flere sovevogner og togtilbud mellom Oslo og København.

Miljøstiftelsen Zero har også tre forslag til regjeringen:

  • Lastebiler: Kom med en virkemiddelpakke for å få fart på omstillingen til el- og hydrogenlastebiler. Utslippene fra tungtransport vil øke betydelig fram mot 2030 hvis ikke omstillingen til nullutslippsløsninger kommer raskt i gang. Det vil også bidra til å skape et marked for slike lastebiler, noe som vil gi ringvirkninger utover Norge.
  • Maritimt: Still krav om å bruke nullutslippsfartøy i offshore- og oppdrettsnæringen i den kommende handlingsplanen for grønn skipsfart.
  • Industri: Gjennomfør prosjektet for karbonfangst- og lagring som planlagt, og kom med virkemidler for å realisere nullutslippsprossesser i industrien.

- Selv om økningen i Norges samlede klimagassutslipp er liten, går det i feil retning. Jeg minner om at vi skal halvere utslippene våre innen 2030. Så her må Erna Solberg brette opp ermene, sier Marius Holm, daglig leder i Zero.

Bård Vegar Solhjell, leder for WWF Norge, skriver i en epost til Dagbladet at de er oppgitte over at klimagassutslippene i Norge har gått opp.

- Det haster å snu trenden, og det er avgjørende å få til endringer som fører til varige og strukturelle kutt.

WWF har følgende forslag:

  • Innse at oljealderen er på hell. Første trinn: Gjør oljeskatteregimet nøytralt og avskaff TFO-ordningen (en årlig tildeling av leteområder i de best kjente områdene på sokkelen, journ. anm)
  • Vi må telle karbon som vi teller penger. Innfør klimabudsjett i stat og kommune og øk CO2-prisene gradvis.
  • Vi må også tenke stort og langsiktig og vise vei for karbonfangst- og lagring.

Karbonfangst

I likhet med Zero og WWF, mener også Bellona at det er avgjørende at Norge setter fart, og får til fangst og lagring av CO2 i stor skala. I dag er det to prosjekter under utvikling. Det ene er på sementfabrikken Norcem i Brevik, det andre er på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Ifølge en artikkel i Teknisk ukeblad i mai forhandles det om den statlige støtten til prosjektene, og en endelig beslutning fra regjeringen kan komme i 2020.

Både sementproduksjon og en del annen tungindustri, har store utslipp som ikke er mulig å bli kvitt på andre måter enn å fange opp og lagre utslippene. Samtidig regnes fangst- og lagring som helt nødvendig å utvikle i stor skala globalt, fordi vi trolig må «vaske» atmosfæren for enorme mengder CO2, dersom vi skal stanse oppvarmingen av kloden.

- Hvis vi skal ha industri i framtida, trenger vi karbonfangst og lagring, sier Christian Eriksen i Bellona.

Elvestuen: - Godt i gang

- Det er mange gode forslag her, men dette er ting vi er klar over og godt i gang med, sier Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

- Det handler om å drive dette gjennom, for å få store nok og raske nok resultater. Det er avgjørende dersom Norge skal redusere utslippene med 90-95 prosent innen 2050.

- Hva legger du i «å drive dette gjennom»?

- Det er en del av det å være i posisjon. Vi må ha fremdrift på det som er våre viktigste saker, og dette er den viktigste saken for Venstre. Og for verden.

- Så det betyr at Venstre må få gjennomslag i regjeringen?

- Vi har gjennomslag i regjeringen. Og dette ligger i enigheten i Granavolden-erklæringen. Det er den som skal drives gjennom, men i mange av disse sakene må du ha sterk vilje over lang tid. Det er et ansvar som vil påligge folkevalgte i mange år fremover.

Elvestuen: - Oljealderen er på hell

Når det gjelder de konkrete forslagene fra miljøorganisasjonene, sier Elvestuen at det kommer en virkemiddelpakke for klimakutt i tungtransporten, og at de gjennom planen for grønn skipsfart, sikter mot å halvere utslippene derfra innen 2030.

- Og på karbonfangst- og lagring ga vi nettopp ekstra midler for en testbrønn for lagringsdelen av prosjektet, i revidert budsjett, sier Elvestuen.

KLIMAMINISTER: - Vi er godt i gang, sier Ola Elvestuen. Her fra Venstres landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
KLIMAMINISTER: - Vi er godt i gang, sier Ola Elvestuen. Her fra Venstres landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix Vis mer

- Til WWF: Ja, vi har innsett at oljealderen er på hell. Hvis verden skal ha netto null utslipp i 2050, har det store konsekvenser for olje- og gassproduksjonen i Norge. En viktig del av jobben vi må gjøre, er å klare den omstillingen. Vi må erstatte den aktiviteten, men samtidig er det viktig å ha med bransjen, da den er viktig for å drive fram grønn teknologi. Bare se på Equinor og havvind, sier klimaministeren.

Til Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender, som etterlyste et grønt skatteskifte, økte avgifter på fly og satsing på tog, sier Elvestuen:

- Det har Venstre holdt på med i alle år, og det er blant grunnene til at Norge har en elbilrevolusjon som er unik i verden. For fly følger vi en litt annen retning, og starter innblanding av avansert biodrivstoff fra neste år. Vi starter på 0,5 prosent, men vi er først i verden.

- Så kan jeg også legge til at den delen av kollektivtransporten som hadde størst vekst i fjor, med 5,7 prosent flere reiser, var jernbanen. Den veksten skal videreføres.

- Skal ned 45 prosent

Elvestuen kan imidlertid ikke love at utslippene kommer til å stupe de nærmeste ett til to årene.

- Skipene må bygges og tas i bruk. Karbonfangst- og lagring må utvikles, og for tungtransporten er det først nå nullutslippsløsningene er på plass. Men innen 2030 kommer vi til å få ned utslippene med 45 prosent, sier han.

- På kort sikt skal vi fortsette elbilrevolusjonen, satse på kollektiv, sykkel og gange i de stor byen og ta i bruk mer av det gode biodrivstoffet (ikke palmeoljebasert, journ. anm).

45-prosent-kuttet Elvestuen viser til, gjelder det som kalles «ikke-kvotepliktig sektor». Det betyr transport, landbruk, bygg og avfallssektoren.

En rekke etater jobber for tiden med å utrede hvordan Norge kan klare det, og skal levere en rapport til Elvestuen før jul.

- Klarer vi å senke Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent innen 2030?

- Ja.

- Og det skal vi gjøre helt uten bruk av fleksible mekanismer (handel med kvoter og utslippsreduksjoner med andre EU-land, journ. anm)?

- Ja.

Rettet: I en tidligere versjon av denne saken var sitatene fra WWF tillagt presseansvarlig Julie Wentzel Frøland, og ikke WWF-sjef Bård Vegar Solhjell som var den som kom med uttalelsen.