REDD: Det er første skoledag for Nikita (6). Bomber og granater har i sommer slått ned rundt huset til Nikita i Slavjansk. Gutten gjemte seg i kjelleren. Han holder seg for ørene når  velkomstmusikken spiller ut av høytalerne i skolegården. Moren forteller at han er redd for høye lyder og gråter mye etter å ha vært vitne til de voldsomme kamphandklingene i den øst-ukrainske byen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
REDD: Det er første skoledag for Nikita (6). Bomber og granater har i sommer slått ned rundt huset til Nikita i Slavjansk. Gutten gjemte seg i kjelleren. Han holder seg for ørene når velkomstmusikken spiller ut av høytalerne i skolegården. Moren forteller at han er redd for høye lyder og gråter mye etter å ha vært vitne til de voldsomme kamphandklingene i den øst-ukrainske byen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Nikita (6) er livredd lyden av krig

Nikita (6) måtte gå hjem tidlig på sin første skoledag. For den krigsskadde gutten ble musikken for å feire denne store merkedagen til lyden av granatene som slo ned over Slavjansk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SLAVJANSK (Dagbladet): Skingrende lyd kommer ut av høyttalerne på skole nr. 10 i byen Slavjansk. For Nikita blir det for mye. Han holder seg for ørene.

Stor, men redd Nikita har fått nok av høye lyder etter seks uker i kjelleren mens granatene plystret rundt ham og eksploderte.

- Ja, han er traumatisert av krigen, sier Nikitas mor, Julia Melakova. Og når Nikita skal sette ord på krigen, blir det sånn:

- Det var rart. Jeg var redd for det var skremmende da granatene eksploderte, sier Nikita.

- Han gråter mye, og tåler ikke høye lyder, forteller mamma Julia.

Men i går var det første skoledag for Nikita og de 24 andre førsteklassingene i klasse 1 B på skole nr. 10 i Slavjansk. 1. septemer er skoleåpning for alle barn i Ukraina.

FØRSTE SKOLEDAG: Nikita (6) holder et godt tak i læreren, Marina Ivanovna, på vei ned trappene til seremonien på skoleplassen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FØRSTE SKOLEDAG: Nikita (6) holder et godt tak i læreren, Marina Ivanovna, på vei ned trappene til seremonien på skoleplassen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Jeg har forberedt meg godt, og kan lese. Jeg er stor gutt nå, sier Nikita, og ser opp på lærer Marina Ivanovna.

Fanget av krigens luner Da krigen raste som verst i Slavjansk ble mange mennesker drept. Det er ingen offisielle tall over drepte, men både 100 og 300 er omtrentlige tall som nevnes. Og ungene fulgte krigens kronologi. Når det er krig ett sted sendes ungene hit. Når det er krig et annet sted, sendes ungene dit. Hit og dit, som to av guttene i lærer Marina Ivanovnas klasse. En av guttene i klasse 1 B ble sendt til Donetsk da det var krig i Slavjansk. En annen gutt er nå flyktning i Slavjansk, fordi krigen har flyttet til Donetsk. For også barna er fanger av krigens luner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var fryktelig å sitte i kjelleren og høre granatens slå ned. Nikita hadde panikk og var i sjokk. Det er derfor han ikke klarer sterke lyder. Nå klarer han ikke å være alene, sier mamma, Julia Melakova.

Utfordring Klasseforstanderen i klasse 1 B på skole nr. 10 i Slavjansk er seg bevisst den utfordringen hun har med de traumatiserte barna. Selv om nesten alle barna i klassen kom seg vekk og ikke var i byen da krigen raste som verst i mai og juni, er historiene om krigen det store samtaleemnet i byen. Mange evakuerte hele famiien, i andre familier dro kvinnene og barna, gjerne til slektninger andre steder i landet der det var fred. Men ingen er uberørt av krigen som rammet alle.

Og mange av barna i de krigsrammede fylkene Donetsk og Lugansk fikk slett ikke begynne på skolen i går. Ifølge undervisningsdepartementet var 900 skoler stengt, mens 797 var åpne. Når de stengte skolene vil åpne kan ingen si.

- Velkommen til den store festen, 1. skoledag, sier lærer Marina til barna som har benket seg i sin fineste stas, guttene i svarte dresser, jentene i svarte kjoler, mange med store, hvite sløyfer i håret.

Inntrykk av normalitet - Min jobb er å gi barna et inntrykk av normalitet. Se, skolen er pusset opp, her var det hull etter granatnedslag for noen uker siden, sier Marina Ivanovna.
Mange av barna i Slavjansk har gjennomlevd mye, og skolen har psykologhjelp, sier Marina Ivanovna.

- Vi vil gjøre alt vi kan, vi må bearbeide dem så de ikke preges for mye av det de har vært gjennom, sier Marina ivanovna.

Et politisk prosjekt Men gjenoppbyggingen av skole nr. 10 i Slavjansk er også et politisk prosjekt. I Donetsk fylke er nesten 50 prosent av befolkningen etniske russere, og nesten alle har russisk som morsmål. Derfor må tilliten til ukrainerne i øst bygges opp.

PYNTET: 900 skoler av de totalt 1697 i det krigsherjede områdene Lugansk og Donetsk er stengt på grunn urolighetene. På skole nummer 10 i byen Slavjansk er barna stivpyntede til den høytidlige seremonien på første skoledag. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
PYNTET: 900 skoler av de totalt 1697 i det krigsherjede områdene Lugansk og Donetsk er stengt på grunn urolighetene. På skole nummer 10 i byen Slavjansk er barna stivpyntede til den høytidlige seremonien på første skoledag. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Den bygges blant annet opp med at menneskers liv igjen blir så normale de kan. Derfor handler oppussingen av skole nr. 10 også om politikk, og det er typisk nok president Petro Porosjenkos kone, Marina, som har frontet gjenoppbyggingen av skole nr. 10. Hun ville sikkert blitt glad for at Nikita er et av de få barna i klasse 1 B på sokle nr. 10 i Slavjansk som har valgt ukrainsk som førstespråk.

GJENOPPBYGGET: Skole nummer 10 ble hardt skadet under kamphandlingene i våres, men skolen ble reparert og pusset opp i tide til skolestarten. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GJENOPPBYGGET: Skole nummer 10 ble hardt skadet under kamphandlingene i våres, men skolen ble reparert og pusset opp i tide til skolestarten. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer