Nikitin og Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag åpner en ny runde i Nikitin-saken i St. Petersburg. På ny settes retten i saken mot den spiontiltalte Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitin i St. Petersburg, men tiltalen er identisk med den som dommeren sendte tilbake for videre etterforskning i fjor. Dette er den viktigste menneskerettighetssaken siden Andrej Sakharovs dager, og den følges med interesse av et 30-tall internasjonale observatører.
  • Men representanter for Norges storting eller regjering glimrer med sitt fravær. Til stede er utsendinger fra Europa-parlamentet, Kongressen i USA og flere europeiske parlamenter. Til tross for den nære tilknytning Nikitin har til Norge, og det store arbeidet norsk UD har lagt ned i saken, finner likevel ikke de politiske myndighetene grunn til å sende noen representant. Dette er desto mer forunderlig fordi utfallet av Nikitin-saken vil få betydelige konsekvenser for Norge. Og det ikke bare på grunn av dens åpenbare betydning i vårt mektige naboland selv.
  • En fellende dom over Nikitin vil bekrefte at Russland er inne i en ny istid hva angår ytrings- og informasjonsfrihet. Kampen står mellom demokrati og KGBs arvtakere, FSB. Med en statsminister som har sin bakgrunn i de hemmelige tjenester, er det dessverre store sjanser for at dommeren vil føle seg tryggest om han tar deres parti.
  • I tillegg til de dystre virkningene en eventuelt fellende dom vil ha for moderniseringen av Russland, kommer konsekvensene for miljøet i vårt nærområde. Saken dreier seg om retten til informasjon om atomforurensning ikke langt fra Norges grenser. Det vil kunne umuliggjøre ethvert samarbeid om opprydding av atomavfallet, dersom russisk høyesterett skal nedlegge forbud mot informasjon om tingenes tilstand.
  • At russiske myndigheter ikke er i stand til å innse at fri informasjon er første forutsetning for å løse et problem, har historiske årsaker. At norske myndigheter ikke anser prosessen mot Nikitin alvorlig nok til å sende en observatør på høyest mulig nivå, vitner om en manglende forståelse for landets situasjon i samtida.