Nikkerne

Alle som nikker med hodene sine er ikke nikkedokker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av og til må du nikke og forholde deg taus for å overleve. Det gjelder overalt i hverdagen, særlig på arbeidsplassene. Det er klokt å se den som snakker inn i øynene.

Det er grenser for hva hver og en av oss kan forstå. Forstår du det, øker sjansen for at du klarer deg.

En lege sier at en ny maskin kan redde livet til mange pasienter. En annen lege sier at nye medisiner kan redde liv. En tredje lege sier at en ny metode for behandling av pasienter vil redde livet til mange av dem.

Da nikker du.

En politiker sier at Norge trenger en ny flåte med kampfly. Vi trenger dem for å sikre friheten for landet vårt i framtida, sier han. En annen politiker sier at vi aldri må kritisere kriger vi deltar i. Da setter du norske soldaters liv i fare, sier han.

Da nikker du.

En professor sier at hovedspråket i alle våre skoler må være engelsk. Utviklingen kan ikke stoppes, globaliseringen vil kreve det, sier han. Økonomiens språk er allerede engelsk. Vitenskapens også, legger han til. En annen professor sier at små barn som leker med andre barn lærer språk fortest. Derfor bør alle barn gå i barnehage, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da nikker du.

Alle arbeidsplasser har sitt eget språk. Det som blir sagt og det som ikke blir sagt. Det som ikke blir sagt, det er det uuttalte. Det har også en mening.

Hvis du sier noen imot, kan du få som svar at du ikke har forstått. Du kan få som svar at du ikke kan jobben din. Du kan få som svar at du ikke har noe der å gjøre. Det er mange måter å si slikt på. Antydninger kan være utålelige.

Du nikker til legene. Selv om du forstår at det de sier vil koste mange penger og gå ut over noe annet. Selv om du vet at et sykehus må ha en viss oversikt for å kunne planlegge. Selv om du forstår at det de sier betyr at tallet på framtidas pasienter vanskelig lar seg beregne.

Du nikker til politikerne. Selv om du vet at forslaget vil bli historisk dyrt. Selv om du forstår at begge to er spåkoner, at de sier noe om kriger de ikke kan vite noe om.

Du nikker til professorene. Selv om du vet at både din og ditt lands identitet aldri kan uttrykkes helt og fullt på et annet språk enn ditt eget. Selv om du forstår at språket ditt bare kan overleve om det brukes og tas vare på. Selv om du vet at et barn som leker godt nødvendigvis ikke blir et barn som snakker godt.

Arbeidsplasser der du skal jobbe på vegne av noen er de aller vanskeligste. Der du skal vise omsorg, engasjement og medmenneskelighet.

Der er det uuttalte mest virksomt. Der nikkes det mest. For der risikerer du, i tillegg, å bli fortalt at du ikke bryr deg om mennesker.

Derfor nikker du. Fordi hverdagen er komplisert. Selv om du vet at det er de som skremmer og truer som bryr seg minst om andre mennesker, og som egentlig ikke gjør jobben sin.

Politikerne klarer ikke å få kontroll. Kompleksiteten er i seg selv en årsak til det. Men skal du forenkle, må du vite hvilke krefter som først bør frigjøres. Egentlig forstår de ikke språkene, særlig ikke det uuttalte.

Kanskje bør de få bedre tid på seg. Kanskje er det for mange valgkamper.

Nikker du?