«Ninjafroskens» hemmelighet avslørt

- Kan åpne dørene for en bedre forståelse av blodpropp, mener forsker.

«NINJA-FROSK»: Denne glassfrosken kalles ikke for en ninja uten grunn. Video: National Geographic Vis mer
Publisert

Glassfrosker hører til gruppa haleløse amfibier - dyr som frosker, padder og salamandere. Store norske leksikon opplyser at et flertall av disse artene er små, med en lengde på cirka 30 millimeter fra snute til ende.

De fleste har en nyanse av grønt, og mange arter har gjennomsiktig hud på buken slik at indre organer som hjerte, lever og tarmer er synlige.

Gjør seg gjennomsiktig

Forskere har lenge visst om arten, men hittil ikke visst hvordan froskene gjør seg gjennomsiktige.

Nå viser nye funn at de grønne skapningene er i stand til å samle opp blod i kroppen - uten å få blodpropp.

Ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Science kan funnene fremme medisinsk forståelse av farlig blodpropp - en vanlig alvorlig tilstand.

SOVER: Slik skjuler glassfroskene seg i et grønt og frodig blad i tropen. Foto: AP
SOVER: Slik skjuler glassfroskene seg i et grønt og frodig blad i tropen. Foto: AP Vis mer

Glassfrosken - som er like stor som en marshmallow - bruker store deler av dagen sovende i grønne blader. Mest utbredt er de i Mellom-Amerika, gjennom Venezuela til Bolivia, Argentina og det sørlige Brasil. Man finner dem gjerne i fjellregnskoger, der mange arter lever oppe i trærne.

For gjemme seg fra rovdyr, gjør skapningen seg opp til 61 prosent gjennomsiktig, og skjuler seg på bladet den ligger på.

SJELDENT SYN: Frosker som dette har du neppe sett på plenen utenfor huset ditt. Video: Amarvideo. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV. Vis mer

Samler opp blod

- Snur du disse froskene rundt, kan du se at hjertet slår av seg selv. Du kan se gjennom huden, og gjennom musklene - ja, mesteparten er helt gjennomsiktig, sier Jesse Delia, forsker ved Museum of Natural History i New York til BBC News.

Delia har sammen med Carlos Taboada ved Duke University studert glassfroskenes noe uvanlige funksjon:

SER FORSKJELLIG UT: Glassfrosken har forskjellige nivåer av røde blodceller som sirkulerer når den sover og når den er aktiv. Foto: AP
SER FORSKJELLIG UT: Glassfrosken har forskjellige nivåer av røde blodceller som sirkulerer når den sover og når den er aktiv. Foto: AP Vis mer

Ved å lyse på dyret, både mens det sov og var våkent, målte forskerne opasiteten (graden av ugjennomsiktighet journ.anm.). Med det oppdaget forskerne at glassfrosken samler opp blod i levra sin.

- De samler på en eller annen måte de fleste røde blodcellene i levra, uten å utløse en massiv blodpropp, forklarer Delia.

Opptil 89 prosent av dyrets blodceller blir pakket sammen, noe som nesten dobler størrelsen på levra, og lar frosken bli gjennomsiktig.

Om natta, når frosken jakter eller skal pare seg, slippes de røde blodcellene tilbake i sirkulasjonen - og levra krymper tilbake igjen.

«Superkraft»

Forsker Delia beskriver froskens evne til å gjøre seg gjennomsiktig som en superkraft, og mener at metoden kan åpne dørene for en bedre forståelse av blodpropp generelt.

For de fleste dyr ville metoden glassfroskene bruker for å samle opp blod være livstruende. Mennesker kunne fått hjerteinfarkt.

Forskerne understreker at det til tross for deres funn kan være snakk om tiår før denne kunnskapen kan tas i bruk i forskning på mennesker.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer