I KRIGEN: John D. Ehrlichman som her svarer for seg foran senatets Watergate-kommite, var en av president Nixons nærmeste rådgivere. Han døde i 1999. Foto: AP
I KRIGEN: John D. Ehrlichman som her svarer for seg foran senatets Watergate-kommite, var en av president Nixons nærmeste rådgivere. Han døde i 1999. Foto: APVis mer

Nixon-rådgiver: - Krigen mot narkotika handlet om å ramme svarte

En av president Richard Nixons nærmeste rådgivere, John D. Ehrlichman, skal i et intervju i 1994 ha hevdet at «krigen mot narkotika» handlet om å ramme svarte og hippier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

John D. Ehrlichman var en nær rådgiver Richard Nixon som satt som president i USA fra 1969 til han gikk av som følge av Watergate-skandalen i 1974. Elrichman ble siden dømt til atten måneders fengsel for sin rolle i Watergate-innbruddet.

Blant Nixons fanesaker i løpet av sine drøye fem år ved makten var «The War on Drugs» - «krigen mot narkotika».

I april-utgaven av Harpers skriver journalist Dan Baum at Ehrlichman i 1994 avslørte noen av de taktiske vurderingene bak å gjøre krigen mot narkotika til et særlig satsingsområde.

Ifølge Baum sa Ehrlichman følgende:

- Vet du hva det handlet om? Nixon-valgkampen i 1968 og Nixons presidentskap hadde to hovedfiender: Krigsmotstanderne på venstresiden og svarte. Forstår du hva jeg mener? Vi visste at vi ikke kunne gjøre det ulovlig å være mot krigen eller å være svart, men ved å få offentligheten til å assosiere hippiene med marihuana og svarte med heroin, for deretter å kriminalisere begge deler hardt, kunne vi undergrave disse gruppene. Vi kunne arrestere lederne deres, raide hjemmene deres, bryte opp møtene deres og fordømme dem på kveldsnyhetene. Visste vi at vi løy om narkotikaen? Selvfølgelig visste vi det.

Kjent kynisme Ehrlichman døde i 1999, og kan følgelig ikke bestride eller bekrefte at han sa dette til Dan Baum i intervjuet i 1994.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Baum skrev en bok om krigen mot narkotika i 1996. Der er sitatet ikke med. Til Huffington post  sier han følgende om hvorfor sitatet nå dukker opp, 22 år etter.

- Det er ingen intervjuer i boka, så sitatet passet ikke inn den gang.

Ehrlichman var Nixons nærmeste rådgiver i innenriksspørsmål. De kyniske vurderingene i resonementet bak krigen mot narkotika passer inn i bildet som ellers er tegnet av Nixons administrasjon, blant annet igjennom lydopptakene fra Det hvite hus, som til dels ble offentliggjort som følge av Watergate-skandalen.

Én million i året Både heroin og cannabis var forbudte stoffer allerede før Nixon ble president i USA, og heroin-epidemien som herjet Harlem, New York og seinere resten av landet fra slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet ville nok ha blitt gjenstand for politisk oppmerksomhet også under en annen president.

MED KONGEN PÅ LAGET: Elvis Presley var i Det hvite hus i 1970 og fikk overrakt et politiskilt fra narkotikabyrået fra president Nixon. Elvis, som var den som tok initiativet til møtet, fikk stort sett  sine sentralstimulerende midler fra doktoren.
MED KONGEN PÅ LAGET: Elvis Presley var i Det hvite hus i 1970 og fikk overrakt et politiskilt fra narkotikabyrået fra president Nixon. Elvis, som var den som tok initiativet til møtet, fikk stort sett sine sentralstimulerende midler fra doktoren. Vis mer

Under Nixon ble imidlertid narkotikabruk erklært «samfunnsfiende nummer én», og det ble heretter brukt store etterforskningsressurser på narkotikasaker.

Bildet er imidlertid ikke entydig: Nixon opphevet blant annet den obligatoriske 2-10 års straffen for besittelse av marihuana. Andelen av innsatte som satt fengslet for narkotikaforbrytelser gikk ikke heller ikke  nevneverdig opp under Nixons presidentperiode.

Først ut på 80-tallet ble narkotikaforbrytelser den store driveren for den stadig voksende fengselspopulasjonen i USA.

I 1994 skrev New England Journal of Medicine
at krigen mot narkotika førte til at én million amerikanere ble fengslet hvert år.

Og dersom motivasjonen virkelig var å ramme svarte, slik Ehrlichman angivelig hevdet, har det slått til: Én av fem svarte amerikanere vil i løpet av livet ha sittet fengslet for å ha forbrutt seg mot narkotikalovgivningen, ifølge Washington Post.

 

FLERE I KRIGEN: President George H. Bush med en pose crack i 1989. Krigen mot narkotika forhindret ikke at landet ble rammet av stadig nye dop-epidemier. Heroin på 60-70 tallet, crack på 80-90- tallet og metamfetamin på 2000-tallet. Foto: AP Photo/Dennis Cook
FLERE I KRIGEN: President George H. Bush med en pose crack i 1989. Krigen mot narkotika forhindret ikke at landet ble rammet av stadig nye dop-epidemier. Heroin på 60-70 tallet, crack på 80-90- tallet og metamfetamin på 2000-tallet. Foto: AP Photo/Dennis Cook Vis mer