- IKKE OVERSIKT: Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS sier hun enda ikke har helt oversikt over hva vedtaket betyr. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
- IKKE OVERSIKT: Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS sier hun enda ikke har helt oversikt over hva vedtaket betyr. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Oktoberbarna:

NOAS om vedtaket: - Vi har ikke full oversikt

Dagens asylvedtak skaper forvirring.

(Dagbladet): I morges ble det klart at Senterpartiet støtter Arbeiderpartiets forslag om at asylsaker fra unge afghanere skal vurderes på nytt.

Forslaget får dermed flertall og ble vedtatt av Stortinget like etter klokka 13 i dag.

Aps forslag handler om at alle enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år som er vedtatt returnert til internflukt siden 1. oktober i fjor, skal få saken vurdert på nytt. Partiet foreslår å innføre sårbarhetskriterier og vente med retur til sakene er tatt opp til ny vurdering.

-Skutt i været

Hos Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) håper de nå at det «blir ryddet opp i utstedelse av såkalte midlertidige oppholdstillatelser til mindreårige asylsøkere».

- Vi synes dette at det å gjeninnføre rimelighetsvilkårene for de mest sårbare er et skritt i riktig retning, selv om vi hadde håpet at skulle gått enda lenger, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.

Ifølge ham er det nå opp til Justisdepartementet og UDI å skaffe oversikt over personene som vil kunne få behandlet sakene sine på nytt. Martinsen utelukker ikke at personer som allerede er tvangssendt ut av landet vil kunne få ny behandling av sakene sine.

- Vi har ikke full oversikt, men det kan være snakk om et betydelig antall, siden bruk av midlertidig oppholdstillatelse har skutt i været etter at fjerningen av rimelighetskravet ble fjernet i oktober 2016.

Enslige mindreårige asylsøkere er ifølge NOAS «blant de absolutt mest sårbare flyktningene på flukt».

- Dagens praksis foretar i liten grad vurderinger av situasjonen for barnet på internfluktstedet (feks Kabul). Fram til i dag har voksne fått en grundigere vurdering om det foreligger sterke menneskelige hensyn enn disse barna har fått. Nå er det viktige at vedtaket blir fulgt opp i praksis, og ikke utvannes i arbeidet som departementet og UDI skal gjøre for å iverksette stortingets vedtak.

Fortsatt uklart

- Dette kan jo bli en veldig stor forandring, og jeg håper jo at de som er tvangsreturnert til Kabul også kan få tatt opp sakene på nytt. Jeg vet om flere som sitter i en håpløs situasjon i Afghanistan, sier Gro Dregelid, verge for mindreårige asylsøkere og hjelper for andre unge asylsøkere.

Dregelid vet også om flere tvangsutsendte afghanere som igjen har flyktet derfra til naboland.

- Jeg lurer på hvordan denne avgjørelsen vil fungere i praksis: Skal afghanerne bli hentet til Norge for å få sakene behandlet på nytt? Vil de få fri rettshjelp? Det blir veldig spennende å se, sier hun og fortsetter:

- Problemet er jo at mange av disse allerede er forsvunnet fra Norge og til Paris og i Spania. Hvordan skal sakene deres ordnes?

- Samtidig er dette en enorm lettelse for oss som har jobbet med de afghanske guttene. Jeg har hatt slike saker siden 2009, og har aldri opplevd noe lignende. Guttene er så redde, samtidig som det kommer en rekke vedtak vi ikke skjønner noe av, sier Dregelid.

-Aldri vært i Afghanistan

Daniel Laabek er verge og styremedlem i Vergeforeningen Følgesvennen. Den siste tida har han blitt kontaktet av en rekke unge afghanere som lurer på om de bør flykte fra Norge.

- Vi må også huske at det er flere av de som har fått midlertidig tillatelse som aldri har vært i Afghanistan, eller at de har bodd i andre land som flyktninger, og som nå blir henvist til internflukt i Kabul: Til en by og et land de kanskje ikke en gang kjenner, sier Daniel Laabak.

-En skam

Den erfarne asyladvokaten Arild Humlen representerer ingen av de mindreårige afghanske asylbarna, men følger saken tett. Han er spesielt opprørt over to ting:

- Praksisen rundt sikkerhetssituasjonen i Kabul som Norge følger er i dårlig samsvar med de fleste større internasjonale organisasjoners syn, som UNHCR, Amnesty og britiske Home Office. Det er behov for en mye grundigere og mer omfattende vurdering av faresituasjonen i Kabul enn hva Norge bygger på nå, sier Humlen.

Han mener Norge må foreta en stopp av utsendelser til Afghanistan for å få en bedre oversikt over sikkerhetssituasjonen, som blir stadig verre.

- Det andre er at det må bli slutt på disse midlertidige tillatelsene til barn til de fyller 18 fordi dette er så skadevoldende og utmattende . Det er en skam å påtvinge barna en slik skjebne, sier Humlen og raser:

- De behandles ikke som barn, men gjøres som ofre for en politikk som kalles signalpolitikk. Det er uanstendig å bruke barn for å fremme slike signaler.

Er fortsatt urolig

En av vergene til de afghanske ungdommene, som tidligere har hjulpet flere med å komme seg ut av Norge, er lettet over vedtaket. Samtidig sier hun at hun er urolig for hva som vil skje videre.

- Dette er et skritt i riktig retning og jeg tror mange vil bli reddet av dette. Men jeg er redd for at flere av dem må gjennom nye skuffelser, sier hun og fortsetter:

- Jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis de nå får tent håpet og så slukket det igjen.

Hun mener vedtaket som nå er gjort, er for lite konkret.

- Kriteriene må forklares og det må komme klarere fram at disse ungdommene er sikret. De er ekstremt sårbare, sier vergen.