Nobel pris i rett tid

En pussig ting skjedde i dag morges, skrev bloggeren som mandag fikk årets nobelpris i økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bloggeren var ingen ringere enn 55 år gamle professor Paul Krugman som har skrevet engasjerte kommentarer om økonomi og politikk i New York Times siden 1999. Amerikanerens beske politiske kommentarer er bygget på tung økonomisk kunnskap og har frydet mange lesere i alle disse åra. Jeg har selv ledd og lært og ikke minst fått ideer til å stille nye og kritiske spørsmål. Krugman er en av Bush-administrasjonens tydeligste kritikere; noe som har fått høyresiden i amerikansk politikk til å frese mot det kongelige svenske vitenskapsakademiets valg.

Men Paul Krugman har ikke fått Sveriges Riksbanks pris i økonomi, som er prisens rette navn, fordi han kaller det republikanske partiet for idiot – partiet. Ei heller fordi han mener republikanernes presidentkandidat John McCain er mer skremmende nå enn før finanskrisen. Krugman har fått Nobelprisen i økonomi for ny handelsteori og økonomisk geografi. Den norske økonomen Kalle Moene mener Krugman er tildelt det han kan kalle globaliseringsprisen. Og uten å våge meg inn på for inngående forklaringer forstår jeg det slik at Krugman har klart å lage en enklere modell enn andre radikale økonomer om hvorfor verden er delt opp i rike og fattige land. Så enkelt og så vanskelig.

Det er ikke den populærvitenskapelige perioden de siste ti åra som prises, men nitid forskning før den tid. I så måte kan hans kommentatorkollega i New York Times, Maureen Dowd, slappe av. I gårsdagens avis slo hun lett hektisk fast at noe champagne skulle ikke Krugman få av henne. Til det hadde han lagt lista for høyt for resten av journalistflokken som trodde Pulitzerprisen var toppen av ære. Nå venter hun bare på at Krugman skal komme på morgenmøtet med gullmedaljen dinglende rundt halsen. Derfor trener hun nå på å mekle mellom politiske motstandere i redaksjonen. Målet er Nobels fredspris. Bare den henger høyere enn medaljen til Krugman.

Prisvinneren tar oppstyret med ro. Nobelpriser går til intellektuelle og intellektuelle er sjelden republikanere, forklarer Krugman og hisser ytterligere opp kritikere som mener han har gått fra vitenskap til ideologi og at han valgt politisk side. Og det er ingen tvil om at mannen som i fjor ga ut boka «The Conscience of a Liberal» (Samvittigheten til en liberaler) er blitt den liberale samvittigheten til det intellektuelle USA. Det er en stor utfordring når kampen om velgerne foran presidentvalget i stor grad handler om å forakte eliten, slik republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palin har gjort til sitt varemerke. Det misliker heldigvis også mange republikanere. Derfor var det ikke så pussig det som skjedde Paul Krugman mandag morgen.