Nobel-sjampis

PARIS (Dagbladet): Med to kasser champagne i gave fra Verdens helseorganisasjon som ledes av Gro Harlem Brundtland, feiret de ansatte ved Leger Uten Grensers hovedkontor i Paris tildelingen av Nobels fredspris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fikk pris i kampens hete

Norske Kurt jobber for livet

Gleden var synlig, men behersket. Nobelprisen kan faktisk hemme organisasjonen, mener noen. MSF var ikke spesielt innstilt på å feire i går, mens befolkningene de kjemper for lider den største nød og det daglige arbeidet går sin gang.

- Vi er ofte avhengig av diskresjon, sa president Philippe Biberson til Dagbladet i går. Han hoppet ikke i taket av glede, men sa han var «dypt innvendig rørt». Endelig kom telefonen fra Oslo han hadde ventet på i fem år .

- Prisen kan i visse situasjoner bli en hindring. Det er ikke sikkert en institusjonalisering av humanitær hjelp er den beste måten å forsvare befolkninger i fare, sa Biberson nøkternt.

Til unnsetning

Médecins sans Frontihres (Leger Uten Grenser - MSF) oppsto for 28 år siden da en gruppe franske leger med Bernard Kouchner i spissen kom de hungersrammede flyktningene i Biafra til unnsetning. MSF var den første ikke-militære ikke-regjeringsorganisasjonen som spesialiserte seg på akutt medisinsk hjelp. Kouchner og hans venner lanserte prinsippet om humanitær intervensjon over grensene. I dag har MSF 2000 personer som jobber med 400 programmer i 80 land. Afghanistan, Etiopia, Somalia, Bosnia og Kosovo har vært noen av MSFs viktigste hjelpområder.

- Det er klart vi tenker på våre stiftere på en dag som denne, sa lederen for MSFs internasjonale råd, James Orbinski. Men han tenkte nok enda sterkere på MSFs folk i felten, som i går fortsatte sine vanskelige jobber som om ingenting hadde hendt.

Befolkninger i fare

MSFs ledere var i går mest opptatt av at Nobelkomiteens valg ville belyse situasjonen til befolkninger i fare og nød verden over. I går nevnte de spesielt befolkningen i Kongo og Sierra Leone, samt ofre for glemte sykdommer som malaria eller tuberkulose.

- Vi er ikke sikre på om ordet redder, men vi vet at taushet dreper, sa Biberson.

- Det er likevel en suksess for vår historie, i ånden av vårt navn. Jeg tror vi har bidratt til å oppheve grensene, sa Orbinski.