Nobels Fredspris til Kim Dae Jung

Sør-Koreas president Kim Dae Jung ble i formiddag tildelt årtusenets første Nobels fredspris. Dae Jung var på forhånd en av de få klare favorittene til prisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prisvinneren ble presentert på Nobelinstituttet kl. 11.00 av Nobelkomiteens nye formann Gunnar Berge. Foran et fullsatt pressekorps holdt han en presentasjonstale på norsk, for deretter å holde den samme talen på engelsk, som en begrunnelse for komiteens valg.

En av få favoritter

Kim Dae Jung var på forhånd en av de få konkrete favorittene til prisen. Det var knyttet usikkerhet til årets pris, ettersom man ikke fant de helt opplagte enkeltpersonene å knytte forventningene til, men Dae Jung var blant de personnavnene som det har blitt spekulert i.

Sør-Koreas president Kim Dae Jung fikk prisen for sitt arbeid til fremme for demokrati og menneskerettigheter i Sør-Korea og i regionen generelt, og for fred og forsoning spesielt med Nord-Korea.

Komiteens formann Gunnar Berge svarte på spørsmål fra NRKs Geir Helljesen at det var spesielt på bakgrunn av begivenhetene dette siste året som gjorde Kim Dae Jung aktuell for årets pris.

Komiteen tror årets pris er lite kontroversiell, og de regner med at den vil bli godt mottatt. Komiteen tar likevel høyde for at noen vil reagere negativt

På spørsmål om situasjonen i Midtøsten svarte Gunnar Berge at dette gjenspeiler at fred ikke er et enkelt mål, men at man hele tiden må kjempe mot målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rekordmange nominerte

I år hadde Nobelkomiteen mottatt forslag om hele 150 ulike kandidater innen fristen gikk ut 1. februar. Blant disse var det 115 enkeltpersoner og 35 organisasjoner.

I henhold Nobelkomiteens retningslinjer har ikke medlemmene anledning til å offentliggjøre kandidatene, men komiteens sekretær og Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad har ved tidligere anledninger bekreftet antallet. Forslagsstillerne kan derimot selv gå ut offentlig med sine forslag, og dette er en vanlig kilde til spekulasjoner i forkant av tildelingen.

Noen av årets kandidater har vært kjent for offentligheten, blant disse den nåværende amerikanske presidenten Bill Clinton og eks-president Jimmy Carter. Begge disse er nærmest for gjengangere i nominasjonsbunken å regne, men prisvinneren, Sør-Koreas president Kim Dae Jung, var blant kandidatene det på forhånd var knyttet flest spekulasjoner til.

Blant de 35 nominerte organisasjonene var blant andre Frelsesarmeen og FNs krigsforbryterdomstol.

Spekulasjoner

Det var knyttet usikkerhet til årets pris, ettersom man ikke fant de helt opplagte enkeltpersonene å knytte forventningene til. Høylytte spekulasjoner og mer eller mindre begrunnet gjetning rundt eventuelle prisvinnere har snarere vært regelen enn unntaket i forbindelse med Nobels fredspris, men i år har ikke personnavn i like stor grad figurert i mediene.

Tidligere priser har vist at Nobelkomiteen kan utnevne svært kontroversielle vinnere, slik som prisene til Carl von Ossietzky (1935), George Marshall (1953), Henry Kissinger og Le Duc Tho (1973) og prisen til Al-Sadat og Menachim Begin (1978).

Kontroverser oppstår vanligvis i forbindelse med tildelinger til aktive politikere engasjert i pågående konflikter, og i slike tilfeller synes komiteen å også ville premiere viljen til fred, og ikke utelukkende forholde seg til resultatene av innsatsen.

Formann i Nobelkomiteen er Gunnar Berge, som overtok vervet etter Francis Sejersted i år. Nestleder er Gunnar Stålsett, og de øvrige tre medlemmene er Hanna Kvanmo, Sissel Rønbeck og Inger-Marie Ytterhorn. Sistnevnte ble medlem av komiteen fra og med i år.

Prisen vil bli delt ut i Oslo Rådhus på Alfred Nobels dødsdag 10. desember.