Nødrop - innenfra og utenfra

Sentralsykehuset i Akershus er et sykehus i dyp krise. Og nødropene kommer ikke bare fra pasienter som blir feilbehandlet, for seint behandlet eller ikke behandlet i det hele tatt. Nødropene kommer i like stor grad fra et dypt frustert sykehuspersonale som føler at de blir utsatt for «rovdrift - både psykisk og fysisk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Leger og sykepleiere blir gisler i systemet og får ansvaret når noe går galt. Nå tar vi ansvaret og sier fra. Hvor mange dødsfall må skje før politikerne reagerer?»

Dette spørsmålet stilte Just Ebbesen, hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening på Sentralsykehuset i Akershus (SiA) i Dagbladet 8.april i år.

  • Når reagerer politikerne?
    For lege Ebbesens profetiske og tragiske spørsmål er bare et av en mengde nødrop fra personalet på SiA. Sykepleiere, avdelingsoverleger, seksjonsoverleger og overleger har enkeltvis og samlet beskrevet forholdene de arbeider under som under enhver kritikk - uten å bli hørt. Tvertimot har de jevnlig fått kjeft for ikke å gå tjenestevei med sine klager.

    «Konstant krise»


    «Det er uforsvarlig av hensyn til befolkningens helse å tilby mennesker medisinsk behandling ved et sykehus som på flere hold er så nedslitt personellmessig, plassmessig, utstyrsmessig og planmessig som SiA. »
    Det skriver 29 overleger til sjeflegen og sykehusdirektøren 15.oktober og vedlegger en lang og konkret «oversikt over kritiske områder».
    Dagen etter, 16.oktober, skriver legene ved kirurgisk avdeling til fylkeslegen som har tilsynet med SiA:
    «...konstant betydelig overbelegg... konstant kapasitetsmangel... ikke muligheter til å ta inn og operere pasienter siden mai (på en seksjon). Vår seksjons venteliste med garantibrudd øker for hver dag... problemer med å få erstattet defekt utstyr», osv. osv.
    Og fylkeslegen svarer 4.nov. tørt at sykehuseier Akershus fylke allerede «har fått varsel om påbud» og at det «skal gjennomføres tilsyn med kirurgisk avdeling 8.desember 1997».
    Fylkeslege Anders Smith har med andre ord «forståelse for den frustrasjon som synes å gjøre seg gjeldende. Vi vil følge nøye med i virksomheten i tiden som kommer».

  • Men hjelper det?
    Allerede i 1994 skrev fylkeslegen at «mens året 1993 bar preg av medisinsk-teknisk utstyrshavari, var situasjonen i 1994 kjennetegnet av korridorpasienter og rekrutteringsvansker av fagpersonell».
    I 1995 pekte statens tilsynsansvarlige på at «stadig økende krav til effektivitet har nesten nådd grensen til det forsvarlige».
    - Ikke bare utstyr, men hele sykehusbygget bærer preg av elde, slår fylkeslegen fast - før han året etter, i 1996, understreker at han «gjennom flere år har påpekt misforholdet mellom ressurstilgang og den stadig økende aktiviteten, slik at økonomi, bemanning og lokaliteter ikke lenger er tilpasset det reelle behov».
  • Når reagerer politikerne?

    Catch 22


    SiA er et sykehus i dyp krise, og har vært det lenge. Det viser dokumentasjonen Dagbladet siterer fra.
    Og i sommer reagerte sju overleger ved kirurgisk avdeling på at sjeflege og sykehusdirektør etter deres mening forsøkte å bortforklare krisen overfor fylkeslegen.
    - Overlege Arne R. Rosseland, som har vært seksjonsoverlege ved gastroenterologisk kirurgisk seksjon siden 1982, har aldri opplevd så håpløse forhold som denne sommeren, skriver de sju - som får kjeft av sykehusdirektøren for ikke å ha gått tjenestevei med sine klager som konkluderte med følgende spørsmål:
    - Hvor går grensen for hva vi kan finne oss i av tilbud til pasientene?

  • Og når reagerer politikerne?