Nødvendig kursendring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

■ ■ Energibedriftenes landsforening (EBL) må berømmes for å ha gjort seg til en sterk drivkraft i diskusjonen om utviklingen av fornybar energi i Norge. I går la landsforeningen fram en rapport som konkluderer med at det er fullt mulig å nå et bærekraftig utslippsnivå for CO{-2}-utslipp her i landet innen 2050. Prislappen for å nå dette målet er 20 milliarder kroner årlig i 40 år. Det interessante er at det ikke er snakk om noen radikal snuoperasjon, men en kursendring. Spørsmålet er om norske politikere, ikke minst den rødgrønne regjeringen, er altfor trege til å gi denne kursendringen den farten den trenger. Jo raskere man kommer i gang, jo mer vil investeringene lønne seg på sikt.

■ ■ Norge er i dag et av verdens mest utslippsintensive land, med et utslipp på mellom 11 og 12 tonn CO{-2} per innbygger. Innen 2050 må dette ned til 2 tonn per hode. Det er det langsiktige bærekraftige nivået, ifølge FN. For at Norges skal nå dette klimamålet må vi iflølge EBL-rapporten bruke mer elektrisk energi, varme, bioenergi og hydrogen. Dessuten må personbilparken elektrifiseres. Det samme må petroleumsvirksomheten på sokkelen. Det må brukes biodrivstoff til tungtransport og flytransport. Skip må i framtida drives av gass i stedet for olje. Og det er politikernes oppgave å legge til rette for at det blir lønnsomt for dem som satser på produksjon og utvikling av miljøvennlig energi. ■ ■ Skal de rødgrønne ta ledelsen i konkurransen om miljøvelgere, må de sette opp farten og kommunisere konkrete tiltak og rammevilkår som gjør at utviklingen av fornybar energi blir så attraktivt at investeringene ikke lar vente på seg. Kjøp av CO{-2}-kvoter har altfor lenge fått dominere som en av de store løsningene til Jens Stoltenberg, men vi kan ikke kjøpe oss ut av klimakrisa. Norge har et uvanlig godt utgangspunkt for å være ledende på fornybar energi, men da må den politiske viljen blir mer synlig på Stortinget og i regjeringen. Det handler om rammevilkår for investeringer, tung satsing på forskning og ikke minst politisk vilje.