Nødvendig lærergrep

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere lærere skal bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene. Det er hovedmålet med regjeringens stortingsmelding om en ny lærerutdanning. Det skal skje ved at lærerutdanningen nå blir mer spesialisert, med én utdanningsretning for dem som jobber på lavere trinn og en annen for dem som sikter mot de øvre trinnene i grunnskolen. Det vil bli stilt krav om minst ett års fordypning (60 studiepoeng) for å undervise i matte, norsk og engelsk på ungdomstrinnet. På «barnetrinnet» vil det tilsvarende være normalt med ett års fordypning i ett fag og et halvt års fordypning (30 studiepoeng) i minst tre fag. Utdanningen vil inneholde et nytt og utvidet pedagogikkfag, «pedagogikk og elevkunnskap». Og lærerstudentene skal få mer og bedre praksis, med systematisk oppfølging gjennom utdanningen.

Stortingsmeldingen kommer ikke for tidlig. Det har lenge kommet alarmerende rapporter om svakt faglig nivå så vel blant lærere som elever. Det nasjonale organet for evaluering av utdanninger i Norge (Nokut) slaktet lærerutdanningen i en rapport for et par år siden. I tillegg har de internasjonale rankinger av norske elevers nivå talt sitt tydelige språk om at noe måtte gjøres.

De tiltakene som nå foreslås vil trolig få tilslutning fra store deler av opposisjonen. Statsrådene Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell bekreftet på gårsdagens pressekonferanse at det er bred politisk enighet om mange av forslagene som presenteres i meldingen. Ingen ting er bedre. Det forhindrer at skiftende regimer lager sin egen skolepolitikk. Det vil bare skape reformtretthet og lærerflukt. Målet for denne meldingen er å gjøre læreryrket mer attraktivt og undervisningen bedre. Det er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Svekkelsen av læreryrkets status er resultat av politiske og lønnsmessige unnlatelsessynder som strekker seg over minst en generasjon. Men nå er tida inne for en solid opprustning.