Nødvendig nedkjøling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mens både politikere, låntakere og forbrukere var fortvilt over oljepriser, kronekurs og renteøkning i 1998, ble norsk økonomi reddet fra en buklanding. På den tida var vår økonomi overopphetet, og trengte en nedkjøling. Men nedgangen varte ikke så lenge at den gjorde varige skader. Det skyldes i stor grad at oljeprisene igjen begynte å stige. Innstrammingen i statsbudsjettet har ikke betydd så mye som politikerne har hevdet. Men 1999 ble et nødvendig hvileskjær og konsolideringsår for norsk økonomi.
  • Dette går fram av Statistisk sentralbyrås oppsummering av fjoråret. Vi må slå fast at det var mer flaks enn egen innsats som reddet oss gjennom brottsjøene. Tidligere har ekspertene ment at vi allerede har gjennomført en myk landing, noe vi ikke maktet etter oljekrakket i 1986. Det er de ikke lenger så sikre på. For vi er inne i en høykonjunktur, særlig i servicesektoren, selv om presset er klart lavere enn for ett år siden. Da ringer varselklokkene både når det gjelder lønnspress, inflasjon og renter.
  • Men Statistisk sentralbyrå har lagt seg på et behagelig støynivå denne gangen. Vi har ny vekst i sikte. Forutsetningen er at lønnsoppgjøret i vår ikke går av skinnene, slik det gjorde for to år siden. Selv om opplegget fra LO sentralt holder seg innenfor grensen i Arntsen-utvalget, er det dermed ikke sagt at oppgjøret samlet sett vil havne rundt fire prosent. Presset for at eksportindustrien ikke skal bestemme rammene for hele oppgjøret, er i år sterkere enn på lenge. Og Yngve Hågensens autoritet kan være svekket på tampen av hans ledertid.
  • Men det er også usikkert om regjeringen vil legge fram nok et stramt budsjett til høsten. Det er opprørsstemning på grasrota både i Senterpartiet og Venstre. Det kreves langt større bevilgninger til kommuner, veier og mange andre gode formål. Dessuten er det valgår i 2001. Gudmund Restad vil få store vansker med å holde tøylene like stramt som tidligere.