Nødvendig reform

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om nøyaktig en måned legger den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonen, ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, fram sin innstilling. Lekkasjene fra kommisjonens arbeid gjør at vi allerede nå ser konturene av et mulig nytt pensjonssystem. Det vil bygge på en modernisert folketrygd, og lovbestemte tjenestepensjonsordninger ut over folketrygdens ytelser.

Bakgrunnen for reformen er at dagens pensjonssystem ikke er bærekraftig. Det har sammenheng med den demografiske utviklingen, som gjør at det i framtida blir svært mange pensjonister i forhold til yrkesaktive. Men det skyldes også at de største trygdeutbetalingene skjer løpende som utgifter på statsbudsjettet, og ikke tas fra avkastningen fra fond. I tillegg kommer at dagens kollektive pensjonsordninger, som blir samordnet med folketrygden, er basert på ytelser, eller løfter om man vil, at pensjonisten skal ha to tredeler av sluttlønn. Når stadig flere sitter på slike rettigheter, og pensjonsalderen via ulike avtaler og ordninger er blitt lavere, har samfunnet problemer med å betale regningen.

Derfor har det vært helt nødvendig å reformere systemet slik at det kan være levedyktig. De foreslåtte endringene innebærer en fortsatt vekst i pensjonsutbetalingene, men ikke like bratt som om politikerne hadde latt det gamle systemet skure videre. Framtidige pensjonister, altså yrkesaktive fra 50 år og yngre (reformen antas å få virkning fra ca. 2010), vil få valget mellom å jobbe lenger og få full pensjon, eller gå av før tida, med en noe redusert pensjon. Mange arbeidstakere som i dag ikke har tjenestepensjon ut over folketrygden, vil i framtida være sikret en slik. Størrelsen på den vil være gjenstand for forhandlinger. Kvinner med omsorg for små barn vil være sikret pensjonspoeng i denne fasen.

Den endelige utformingen skal politikerne på Stortinget foreta. Det vil ta tid, og gi oss god anledning til å sette oss inn i de ulike virkningene. Uansett er det viktig å ha klart for seg at virkeligheten tvinger oss til å velge mellom relativt små onder og total kollaps. Vi håper det store flertall av politikere og velgere vil forstå det.