Nødvendig sykehusreform

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norge er det land i Norden som bruker mest penger på helsevesenet. Hvert år brukes 40 milliarder kroner på sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjeneste. Like fullt får vi ofte inntrykk av at våre sykehus er i krise. Vi leser jevnlig om ventelistekøer og korridorpasienter, budsjettoverskridelser og innstramminger. Dessuten er det store forskjeller på tilbudet som ytes i de forskjellige landsdeler og i de forskjellige sykehus. Noe av dette skyldes utvilsomt et gap mellom forventninger og ressurser. Men noe skyldes også organisatoriske og styringsmessige problemer. I dag er eierskapet til landets sykehus delt mellom staten og 19 fylkeskommuner. Det gir gode forutsetninger for politisk kontroll, men ikke for effektiv drift. Nå skal ikke målet for et sykehus være størst mulig effektivitet. Men det behøver ikke være noen motsetning mellom god drift og økonomistyring og god pasientbehandling. Snarere vil vi tro det ene er en forutsetning for det andre.
  • Derfor virker regjeringens forslag om å samle eierskapet til alle offentlige sykehus på statens hånd fornuftig. Sykehusene skal drives som hundre prosent statlig eide helseforetak. Over disse skal det etableres fem regionale helseforetak, med egne styrer med tilknytning i regionen. Det skal samtidig lovfestes at sykehusvirksomhet fra disse foretakene ikke kan overføres til private eiere - med mindre Stortinget bestemmer dette. Frykten for at helseminister Tore Tønnes sykehusreform er første skritt i retning av privatiserte helsetjenester må i så fall baseres på en frykt for at folk velger inn et flertall på Stortinget som ønsker å privatisere.
  • Det uttalte målet med reformen er å levere best mulig helsetjenester, ikke økonomisk overskudd for helseforetakene. De kan ikke gå konkurs. Dessuten forpliktes de til å sørge for nødvendig samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Reformen innebærer også en klar plassering av ansvar. Det er helseministeren som blir stilt til ansvar når foretakene ikke holder det myndighetene lover. Det blir også han som får æren om dette virkelig viser seg å være vellykket.
  • Men sykehusreformen kan også gi politiske bivirkninger innad i arbeiderbevegelsen. Norsk Kommuneforbund angriper regjeringens reformforslag så kraftig at det er blitt åpen konflikt mellom forbundet og flere av Ap's stortingsrepresentanter. De mener forbundet undergraver regjeringspartiets arbeid og forvrenger reformens innhold. En av representantene med mangeårig medlemskap i forbundet har meldt seg ut av forbundet i protest. Det er ingen ulykke verken for parti eller forbund. Kommuneforbundet har en soleklar rett til å uttrykke uenighet og kjempe for sine medlemmers interesser. Politikeren bør ha et videre perspektiv og distansere seg fra slik interessekamp.