Nødvendig ulydighet

Snøhvit-utbyggingen er et så alvorlig anslag mot miljøet at stortingsrepresentant Heidi Sørensen valgte å bekjempe det med sivil ulydighet, og må møte i retten i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med miljøaktivister fra Natur og Ungdom skal jeg i morgen i retten fordi vi valgte å ta i bruk sivil ulydighet i kampen mot utbyggingen av Snøhvitfeltet i Barentshavet. Nøyaktig en uke etter at ministrene skrev under handlingsplanen for en bærekraftig utvikling i Johannesburg, må vi møte i retten for å ha forsvart miljøet i Barentshavet. Erfaringene fra miljøtoppmøtet i Johannesburg viser at et sterkt og vedvarende miljøengasjement er avgjørende for å oppnå resultater for miljøet på jorda. I erklæringen fra Johannesburg heter det at vi skal verne om mangfoldet i naturen og fremme bruken av nye fornybare energikilder. Utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet er det motsatte av alt dette.

I retten

Jeg ble ilagt en bot på 10000 kroner for å ha fulgt min samvittighet i Snøhvit-saken. I likhet med de andre aksjonistene har jeg ikke vedtatt boten, fordi vi vil bruke vår rett til å forklare våre handlinger i retten. Uansett utfall av rettssaken, står vi selv ansvarlige for boten. Verken SV eller Natur og Ungdom betaler bøter for aksjonister.

Etter at jeg deltok i sivil ulydighetsaksjonene mot Snøhvit, har jeg mottatt mange reaksjoner, og de aller fleste har vært positive. Flere har likevel spurt om jeg som stortingsrepresentant ikke har et ekstra ansvar for å følge loven. Det er jeg enig i, men jeg mener likevel at det også kan være riktig og nødvendig å bryte loven. Min miljøsamvittighet har ikke blitt mindre etter at jeg ble valgt inn på Stortinget for SV. Da jeg ble stortingsrepresentant, ble min terskel for å bruke sivil ulydighet høyere. Likevel mener jeg at Snøhvit-saken er så viktig at jeg valgte å følge min miljøsamvittighet.

Tilsidesatt

Vedtaket om å bygge ut Snøhvitfeltet er en trussel for miljøet i Barentshavet. En slik utbygging kan først og fremst ramme våre etterkommere. Stortingsflertallet har ikke tatt hensyn til viktige miljøinteresser i denne saken, blant annet fordi det ikke er foretatt en helhetlig konsekvensanalyse av olje- og gassvirksomhet i det rike, men sårbare Barentshavet.

Snøhvitfeltet er det første petroleumsprosjektet i Barentshavet, og settes i verk før Stortinget har åpnet Barentshavet for olje- og gassvirksomhet. Området er i dag bare åpnet for leteboring. Snøhvit-utbyggingen representerer derfor en snikåpning av det sårbare Barentshavet for olje- og gassvirksomhet.

Snøhvitfeltet ligger midt i oppvekstområdet for Norges viktigste fiskeslag, torsken. I tillegg er det også oppvekstområde for lodde, hyse og sild. En ulykke vil i verste fall ha dramatiske konsekvenser for torsken og torskefisket.

Utbyggingen av Snøhvitfeltet og LNG-fabrikken vil bli et av Norges største enkeltutslipp av klimagasser. LNG er flytende naturgass, og for å kjøle ned naturgassen trengs energi. For å skaffe denne energien til veie vil Statoil bygge et gasskraftverk. Dette vil føre til utslipp av 900000 tonn av den farlige klimagassen CO{-2}, noe som tilsvarer utslippene fra 300000 personbiler i året.

Brohode

For oljeindustrien, og andre krefter som jobber for oljeutvinning i Barentshavet, er Snøhvit et meget viktig strategisk prosjekt. Snøhvit-utbyggingen vil bli brukt som et brohode for videre utvikling av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet. Gjennom Stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten, som regjeringen la fram rett før sommerferien, beredes grunnen for den store debatten om åpning av Barentshavet for olje- og gassvirksomhet. Så langt har ikke miljøinteressene trukket det lengste strået.

Mens regjeringspartiene i Sem-erklæringen lovte å innføre petroleumsfrie soner i Barentshavet og rundt Lofoten, er ikke ordet «petroleumsfrie soner» nevnt i oljemeldingen. Regjeringen vektlegger derimot en slags fredelig sameksistens mellom fiskerier, sjøfugl, korallrev og oljeinstallasjoner.

Barentshavet er et av verdens rikeste havområder, men også et av de mest sårbare. Spørsmålet om åpning av Barentshavet for olje- og gassvirksomhet er derfor et av de aller viktigste miljøspørsmål Stortinget skal ta stilling til i denne stortingsperioden.