Nødvendig utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim er Kina-frelst. Da ministrene tirsdag la fram regjeringens nye Kina-strategi var det ingen tvil om at Utenriksdepartementets to ledere var samstemt i at de ville ha mer av alt som er kinesisk. Det handler nå om å skaffe seg økt markedsadgang, mer internasjonalt samarbeid med Kina og ikke minst å bygge spesialkompetanse om Kina innad i UD. Kompetansen til frivillige organisasjoner, næringsliv, miljøorganisasjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil også være vesentlig for regjeringens langsiktige planer.

Kina er allerede Norges viktigste handelspartner i Asia, og det er ikke bare naturlig, men også viktig, at regjeringen har tenkt igjennom Norges forhold til en femtedel av verdens befolkning. Ikke minst at man tenker Kina-samarbeid på en helhetlig måte. Kjempen i øst vokser fram som en stormakt ingen kan overse, og alle land tenker nå Kina-strategi.

Spørsmålet mange stiller er om David kan lære Goliat å oppføre seg pent. Etter ti år med menneskerettighetsdialog mellom Norge og Kina etterlyser blant annet Amnesty resultatene av denne dialogen. Ministrene i UD kan ikke legge fram konkrete resultater, men begge er overbevist om at lille Norge bare har en vei å gå. Og det er å gå inn i et bredt samarbeid med Kina. Gjennom dette samarbeidet er det ikke bare norske næringsinteresser som skal fremmes. Kontaktflaten skal også benyttes til gradvis å påvirke Kina i riktig retning når det handler om blant annet menneskerettigheter og klimaproblematikk.

Derfor blir det viktig å ha et våkent øye på norsk Kina-politikk i tida som kommer. I iveren etter å respektere og bli kjent med en kultur som er ukjent for de fleste nordmenn, må ikke våre krav til demokratiske spilleregler settes til side for økonomisk vinning alene. Det blir en stor utfordring for et lite land som Norge. Men det er en utfordring som er helt nødvendig å ta for regjeringen.