- Noen blir stående med raka i hånda og skravle fram til pizzaen kommer

53 prosent innrømmer at de har sneket seg unna dugnad en eller flere ganger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hele 33 prosent innrømmer å ha unnlatt å delta på dugnad flere ganger. 20 prosent innrømmer å ha latt være minst én gang.

Det viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. Undersøkelsen avslører at 85 prosent lar seg irritere over snylting.

77 prosent forteller at de kjenner noen som har skulket dugnaden - 69 prosent av dem kjenner folk som har unnlatt det flere ganger.

- Irriterende Men hvor farlig er det egentlig å snike seg unna dugnaden i borettslaget eller i barnas idrettslag?

- Det er klart det er irriterende at det alltid er de samme som stiller opp på dugnader og bidrar hver gang. Det er ikke alltid de som bruker fellesarealene og fellesgodene som bidrar mest, sier Kristian Bjerve, daglig leder i Hoffsgrenda borettslag og styreformann i Seterbråten borettslag.

- Enkelte dukker opp på dugnad, men blir stående med raka i hånda i to timer og skravle før pizzaen kommer.

Bjerve forteller at hvem som ikke dukker opp på dugnadene ofte blir tema blant de som gjør det.

- Andre ting som irriterer er folk som ikke sorterer søpla ordentlig, eller bare setter den på bakken. Det koster oss penger, og andre må ordne opp i det.

- Mer snylting Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning har forsket mye på den norske dugnadstradisjonen, og bekrefter at det er mer snylting nå enn før.

- Alle slike systemer har gratispassasjerer. Det er en del som er overbærende og sier at de som skulker dugnaden kan komme tilbake året etter, men mange opplever nok at dette truer hele dugnadskulturen og blir en stor belastning for de som blir sittende igjen med alt arbeidet, sier Lorentzen.

Han forteller at mange nå istedet betaler for at andre skal gjøre arbeidet.

- Dugnadsånden er i forandring. Jeg kjenner til motorbåtforeninger der alle har betalt seg ut og betaler andre for å jobbe. Årsaken er nok at fellesskapsfølelsen i mange tilfeller blir borte, og da forsvinner dugnadsånden. Bedre økonomi truer også dugnadsånden, fordi folk blir vante med å kjøpe seg ut, sier han.

Samfunnsforskeren mener det er det samme som gjør at folk snylter på trygd, skatt og andre ting.

- Det er uttrykk for en sviktende fellesskapsfølelse.
- Ikke irritert Også i Byhagen borettslag på Grønland i Oslo er det varierende hvor mange som møter opp. Ved forrige dugnad var de 17, noe styreleder Eva Fagerli Sæthren er fornøyd med.

- Det er klart det er varierende hvor mange som møter opp til dugnad. Ikke alle har mulighet til å delta, og det må være greit. Mange bryr seg mer om sin egen leilighet enn fellesarealene, og er opptatt av å verne om det som er sitt, sier hun.

Sæthren forteller at de har en i borettslaget som er spesielt flink til å tå på for fellesskapet.

- Så er det selvfølgelig noen som aldri deltar, og det har de helt sikkert dårlig samvittighet for. Vi andre kan ikke irritere oss over det.

- Dugnad skal være hyggelig og sosialt. Det handler om trivsel, og at en kanskje føler at en går glipp av noe ved å ikke være tilstede. Det er også viktig å huske at folk har ulike fysiske forutsetninger for deltakelse selv om det kanskje ikke synes i det daglige, sier Sæthren.

TRÅR TIL: Styreleder i Byhagen Borettslag på Grønland i Oslo, Eva Fagerli Sæthren, mener det må være greit å ikke delta på dugnad. Bildet er tatt i 2010. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
TRÅR TIL: Styreleder i Byhagen Borettslag på Grønland i Oslo, Eva Fagerli Sæthren, mener det må være greit å ikke delta på dugnad. Bildet er tatt i 2010. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix Vis mer

Hun tror folk kan irritere seg over de som ikke deltar fordi de selv føler at de har gjort en god innsats.

- Jeg synes det er viktig å ansvarliggjøre folk på den måten at de føler at det er nødvendig å hjelpe til. Så kan en heller ha en liten gulrot, som pizza eller grillmat, for de som deltar.

Samme som ikke stiller Lasse Kenneth Hammerstad, leder i Borgen idrettslag i Sarpsborg, forteller at selv om det er mange som ikke stiller opp, er det også en god del som gjør det.

- Det er ofte de samme som ikke stiller opp, og det er et problem. Noen må jobbe mer fordi andre ikke tar et tak. En annen konsekvens er at aktiviteten blir dyrere, sier Hammerstad.

Han forteller at de som ikke stiller opp på dugnad likevel har barn som er aktive på fotballbanen.

Svein Storjord, leder av Ullern Idrettsforening, er enig i at det ofte er de samme som deltar. og ikke deltar.

- Det er klart det alltid er noen som er mer tilstede enn andre, slik vil det alltid være.

- Dugnadsånden lever Storjord mener imidlertid ikke at dugnadsånden er på retur.

- Det stemmer ikke med min oppfatning. Det er mange aktiviteter som fordrer frivillig arbeid, og jeg tror også mange skjønner at barneidrett er tuftet på foreldreinnsats. Mange synes også det er hyggelig å bli kjent med foreldrene til barnas venner, sier han.

Han tror dugnadsånden fortsatt sitter dypt i hos de fleste nordmenn, og tror det er noe av grunnen til at de såkalte unnasluntrerne irriterer oss såpass mye.

- Jeg tror folk irriterer seg over unnasluntrere fordi vi er oppdratt med at alle skal gjøre sin sjau. Alle må bidra.