Noen høyere?

Hvor langt kan journalister telle? Og tjener Eivind Reiten mer enn det også?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladets førsteside i går kunne melde at Eivind Reiten har tjent 75 millioner på åtte år. Dagens Næringsliv sier 96 millioner. Mens Aftenposten mener Reiten har tjent 150, og VG høyner til 186 millioner Altså mer enn 23 millioner i året, nesten to millioner i måneden. Det er mer i ukelønn enn Ola Nordmann har i årslønn.

Jakob tjente i sju år for Rakel og sju for Lea, Reiten tjente i åtte år for en sjettedels milliard. Det blir fort penger av slikt.

Men det kan virke som journalistene ikke bare har fått kink i nakken av å kikke opp på pengestabelen, de er blitt svimle også. Er det er noe i den gamle påstanden, at journalister ikke forstår større tall enn fire øl og 20 Prince?

Sannheten er at det har rent inn i bøtter og spann på en slik måte at det er vanskelig å holde orden på alle karene. Forvirringen mellom avisene skyldes stort sett spørsmålet om hvilke av bøtter vi skal regne med. Vi har ikke regnet med pensjon og etterlønn, DN har regnet etterlønn, men ikke pensjon. Og så videre.

Uansett er vi enige om at Eivind Reiten har hatt en riktig god lønn. Og en god bonus. Gode opsjoner har han også fått. Og god ekstralønn. Og god pensjon. Og la oss ikke glemme etterlønnen! Alt henger jo som kjent sammen med alt. Hvis man først får en lønn på over fem millioner, er det klart at pensjonen må bli veldig høy. Først blir man høyt kompensert fordi topplederjobben er så risikabel og usikker, deretter må man ha en kjempehøy etterlønn fordi man risikerer å miste en så høy lønn. Og til slutt skal man altså få etterlønnen enten man sies opp eller selv ønsker å gå.

Er det rart journalister blir litt forvirret? Hadde enkelte av oss fått kontrakt med etterlønn på 18 millioner hadde vi målrettet stilt opp med parykk, rød nese og grønnstripete bukser fra første dag på jobb, bare for å få sparken og cashe inn. Vi er jo ikke så ansvarlige som de konsernstyrer som velger å gi slike lønnsavtaler, eller de sjefer som velger å ta imot.

Da Hydros aksjer føk oppover, utløste det 27.5 millioner i bonus som Reiten har fått med seg. Lederen har jo rett til en del av verdiene han skaper. Når Hydros kurs i høst har stupt, må selvsagt ikke Reiten betale noe. At aksjer faller kan jo ikke bebreides ledelsen. De sier det blåser på toppene, men for oss lenger ned virker det til tider som det bare blåser medvind. Jo høyere de klatrer, dess mykere faller de.

De siste åra har norske toppledere hatt en dramatisk lønnsutvikling. Den skyldes ikke en like dramatisk resultatforbedring. Det skyldes politisk beslutninger i styrerommene. Når Eivind Reiten befinner seg på toppen av lønnsbarometeret, er det en politisk ytring. Hydros styre og Reiten selv har valgt å sprenge rammene for lønnssetting i Norge. Vi er på vei mot større sosiale ulikhet, og Reiten er ulikhetens frontfigur. Og staten er Hydros største eier. Jeg bare nevner det.