Noen må ta ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når offentlige tjenester svikter, må årsaken til feilen finnes, tiltak treffes og noen stilles til ansvar. Også når det gjelder produksjon og levering av skolebøker, bestilt til bruk i den offentlige skolen. Det er derfor høyst forståelig at kunnskapsminister Øystein Djupedal nå truer med å bøtelegge forlagene hvis de heretter ikke klarer å levere sine produkter til skolene til rett tid. Det er også forståelig at statsråden uttrykker skuffelse over at forlagene ikke har gjort den jobben alle forventer at de skal gjøre. Forlagene sier dette skyldes et sammenfall av uheldige omstendigheter. Kunnskapsministeren mener forlagene må skjerpe seg.

Når bestilte bøker til bruk i videregående skole ikke foreligger seks uker inn i skoleåret, er det intet mindre enn en skandale. I denne sammenheng må Djupedal betraktes som en storkunde og forlagene som utvalgte produsenter av et monopolgode på særdeles gode vilkår. Når de da ikke klarer å levere varen som er bestilt, bør de ydmykt gå i seg selv og vurdere om ikke kunden har rett på en erstatning.

Alt tyder på at feilen ligger i Forlagssentralen, som eies av de store forlagene Aschehoug og Gyldendal. Forlagenes reaksjon på ministerens krav minner mistenkelig om ansvarsfraskrivelse. Når vi snakker om hvem som har det operative ansvaret i et arbeid det offentlige har satt bort til private aktører, må det bli forlagene. De har tjent godt på stadige skolereformer og på bestilling av nye læremidler i tråd med endrede læreplaner.

For å beholde sine lukrative kontrakter må et minstekrav være at de har orden i sine egne produksjons- og distribusjonssystemer. Og når det oppstår svikt av et slikt omfang som årets forsinkelse, bør de lytte til alle kremmeres læresetning om at kunden, i dette tilfellet Djupedal, har rett. At kunden i dette tilfellet også har det øverste politiske ansvaret for fadesen, er en annen sak. Ikke minst derfor har han rett til å stille krav.