Løsning:  Per Kristian Sundnes (KS), Ragnhild Lied (Unio) og Mette Nord (fagforbundet) opplyser mandag morgen at det ikke blir streik i kommunal sektor.  Foto: Ivar Ekseth / NTB scanpix
Løsning: Per Kristian Sundnes (KS), Ragnhild Lied (Unio) og Mette Nord (fagforbundet) opplyser mandag morgen at det ikke blir streik i kommunal sektor. Foto: Ivar Ekseth / NTB scanpixVis mer

- Noen må ta hatten og gå

Lærere raser mot strengere arbeidstidsavtale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morges ble det klart for alle landets lærere at den omstridte arbeidstidsavtalen, slik lærere i dag kjenner den, står for fall. Det betyr at lærere får fast arbeidstid og må finne seg i å forhandle lokalt om bruk av skoleferien til ting som planlegging og etterutdanning.
På mange av landets lærerværelser er det opprørstemning.

- Jeg er rasende. Dette var litt av en mandag å våkne til. Hvis det er sant det som skrives i avisene nå så er det fullstendig utmelding av utdanningsforbundet, sier Else Marie Klæboe Haga, som er lærer på Jåttå videregående skole i Stavanger.

Hun mener at Ragnhild Lied og Utdanningforbundet har gått langt ut over de fullmaktene de hadde fra medlemmene da de forhandlet årets lønnsoppgjør.

- Dette hadde de ikke mandat til. Mandatet var at de ikke fikk røre arbeidstidsavtalen. Hvis de ikke har tatt de tegnene har de ingenting der å gjøre. Utdanningsforbundet har ingen verdi lenger. Noen må ta hatten og gå, sier hun.

Knusing Det er Utdanningsforbundets Ragnhild Lied som har ledet forhandlingene på vegne av Unio. Hun mener de har klart å redde avtalen opp mot kommunenes ønsker om ytterligere innstramming.

- Kampen om lærernes arbeidstidsavtale har stått om helt grunnleggende prinsipper for hvordan den gode skolen skal drives og organiseres. Vi har klart å bevare grunnmuren, sier Lied.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik ser ikke Haga på det:

- Hun driver jo fagforeningsknusing selv. Vi trenger jo ikke KS til dette.

Skissen skal ut til uravstemning blant alle medlemmer i juni. Et «nei» kan bety lærerstreik når skolen starter opp i august. Hverken LO-forbundet Skolenes Landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon eller Norsk lektorlag anbefaler den skissen til avtale som Unio har gått med på.

- Norsk Lektorlag er svært kritiske til den arbeidstidsavtalen KS har klart å presse frem. Derfor har vi valgt å ikke anbefale den skissen riksmekleren la frem, sier Otto Kristiansen, forhandlingsleder for Norsk Lektorlag.

Lektorlaget forhandler gjennom Akademikerne og ikke gjennom Unio, slik Utdanningsforbundet gjør.

7,5 timers dag Den nye avtalen innebærer at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer per dag i skoleåret, forutsatt at de har gode nok arbeidsforhold. Lærerne skal undervise samme antall timer som i dag og de samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor samme årsverk som i dag.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, skjønner at lærere reagerer når de hører om 7,5 timer fast arbeidstid, men avdramatiserer endringene:

- Lærerne skal undervise like mye som før, være på skolen like mye som før, og arbeidsåret skal ikke være lengre enn før, om man da ikke blir enige om det lokalt. De fleste er allerede på skolen minst 7,5 timer hver dag, sier han.

Skuffet: Else Marie Klæboe Haga er økonomilærer på Jåttå videregående skole i Stavanger. Foto: Privat
Skuffet: Else Marie Klæboe Haga er økonomilærer på Jåttå videregående skole i Stavanger. Foto: Privat Vis mer

Lærere skal bruke mer av tiden sin på oppgaver de selv mener er til beste for elevene. Der de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, skal lærerne bruke mer av arbeidstiden sin på skolen.

- Denne tiden skal skjermes, slik at det blir mer tid til lærernes for- og etterarbeid og til samarbeid, understreker Lied.

Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår slik det er i dag, sier Lied og legger klar vekt på det skal forhandles.

Tragisk Disse lokale forhandlingene opprører Haga. Hun tror det kan bety større forskjeller mellom skoletilbudet i rike og fattige kommuner.
 
- Det at så mye skal bestemmes lokalt er slutten på fellesskolen. Det er jo mange kommuner med dårlig råd og der vil dette gå ut over skolen. Dette er tragisk for skolen.

Hun tror den nye avtalen særlig vil gå ut over norsklærere.

- Særlig tenker jeg på norsklærere som har masse retting og karaktersetting. Dette skal de gjøre på et lite arbeidsrom med andre lærere rundt seg.

Det er et voldsomt engasjement for lærernes arbeidstidsavtale, som regulerer lærernes fleksible arbeidsår. Kveldsarbeid og foreldrekontakt utliknes av lengre friperioder mens elevene har skoleferie. Det er enighet om lærernes totale arbeidsmengde. Det er hvor og når dette arbeidet skal gjøres som er blitt forhandlet i dette lønnsoppgjøret.

Økonomisk får lærerne i snitt 18 000 kroner i lønnsøkning. Lektorene får 25 000 kroner i snitt. I tillegg er det en lokal pott på én prosent. Samlet sett er hele lønnsoppgjøret i kommuneoppgjøret 3,3 prosent - det samme som de såkalte frontfagene fikk tidligere i vår.

- Pengene er greit nok det, men vi hadde ingen ting å gi på arbeidstidsavtalen. Jeg hadde foretrukket arbeidstidsavtalen framfor lønnsøkning. Det er den som er viktig både for oss og for elevene. Jeg er bare så lei meg. Det er lærerne som taper over hele linja, sier Haga.