En syk skinasjon

- Noen søker til grensene

Under kveldens debattsending på NRK forteller Astrid Uhrenholdt Jacobsen at hun selv har vært vitne til folk som strevde da hun var aktiv langrennsløper.

Tar debatten etter Dagbladets avsløringer om spiseforstyrrelser i skiidretten Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn - og skiskyting.

I kveld er slankepress i idretten tema for NRKs Debatten, som du kan se på Dagbladet TV fra klokka 21.20.

Blant dem som er med i debatten, er Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

- Har du selv følt et press, spør debattleder Fredrik Solvang.

- Nei, jeg kan ikke kjenne meg igjen i presset som blir beskrevet fra trenerhold, som har versert langt forut mitt inntok i langrennsverden, svarer hun.

Hun understreker at det ikke er noe tvil om at problematikken er aktuell.

- Min erfaring er at trenerne heller har jobbet i motsatt retning i min karriere, og oppfordret til høyere inntak av energi.

- Men jeg tror det ligger til mange idretters natur at noen søker til grensene og noen søker også over grensene.

Hun forteller at hun har sett slike problemer «i sin tid» også.

- Det ville vært en løgn å si noe annet.

- Hva har du sett?

- Det er vel folk som strever. Man strever jo med forskjellige ting her i livet. I toppidretten ser man at noen strever med å holde seg friske fra virus eller forkjølelser, eller trener for mye eller for lite. Så er det en del som strever med å finne balansen når det gjelder næringsinntak, kroppsoptimalisering og treningsintensitet , svarer hun.

Veide 36 kilo

Sissel Bjerkenås, som var på landslaget i langrenn på 80-tallet, har fortalt til Dagbladet at hun var nede i 36 kilo på det verste.

Skilegenden Oddvar Brå husker at Bjerkenås var den første han så som hadde store problemer. Også Pål Gunnar Mikkelsplass, som var blant de beste norske herreløperne på 80-tallet, har fortalt til Dagbladet at han husker Bjerkenås på sitt sykeste.

Bjerkenås er ikke alene. Både Eli Irene Husum og Lene Grane (tidligere Pedersen), begge tidligere landslagsløpere på 80-tallet, har stått fram i Dagbladet og fortalt om spiseforstyrrelsene.

Hilde Gjermundshaug Pedersen har fortalt at vekt-kommentarene var så vonde at hun fikk nok av langrennsmiljøet tidlig i 20-åra og byttet idrett.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Fikk ikke særlig hjelp

I et intervju med Dagbladet har 80-tallets kvinnetrener i langrenn, Dag Kaas, fortalt at han fikk spiseforstyrrelsen «midt i fleisen» da han ble juniorlandslagstrener i 1977, men at det på den tida var så å si ingen kunnskap om sykdommen noe sted.

- Vi kontaktet leger på Ullevål og Aker sykehus. Vi fikk ikke særlig hjelp, fordi de fastslo at dette var et veldig vanskelig sykdomsområde, som var helt nytt for både dem og oss.

Han fortalte at landslagsledelsen forsøkte «å skape en balansert helhet».

- Det vil si at om man trener bedre og spiser sunnere for å finne sin idealvekt, kan noen gå ned i vekt, andre kan holde vekta og noen kan til og med gå opp.

- Stygge tall

Dagbladets spørreundersøkelse blant kvinnelige landslagsutøvere i langrenn på tidlig 1980-tall, som 31 av totalt 40 utøvere har besvart, viser at 35 prosent sier selv de slet med spiseforstyrrelser i løpet av langrennskarrieren. 42 prosent av de spurte sier de opplevde slankepress fra lagledelsen, og 69 prosent forteller at de mistet menstruasjonen i løpet av skikarrieren.

- Det er oppsiktsvekkende. Det er stygge tall, og flere enn jeg hadde trodd, sa 1. visepresident i Norges idrettsforbund (NIF) Vibecke Sørensen nylig i et intervju med Dagbladet.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Sporene etter spiseforstyrrelsene sitter fortsatt igjen i flere av eks-utøvernes kropper, viser Dagbladets røntgenundersøkelser.

Av de 31 Dagbladet gjorde dybdeintervjuer med, meldte ni seg til å bli med på undersøkelsen. Seks av de undersøkte langrennsløperne har eller har hatt redusert beintetthet - osteopeni eller osteoporose.

Ifølge overlege og professor Anette Hylen Ranhoff er osteoporose en kronisk tilstand som må følges opp resten av livet.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer