Noen som passer?

Norske damer tar ikke lenger jobben som kjerringer for tufsete einstøinger. De drar til byen og får seg både jobb og en croissant på kaffebaren. Dermed er det marked for de fattige fra Russland som ikke har råd til å være kresne. Selv halvgamle jenter har kjangs nå, lover høkeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«De unge skjønnhetene vil til Paris,» sier Alf Løining fra Setesdal som formidler russiske damer til norske menn, mot betaling. Sånn er det. De peneste drar ikke til slitne campingplasser i Setesdal eller Skipagurra for å bli prøvekjørt av en ulekker, kåt mannsling. De peneste kan velge bort de minst attraktive mennene. De kan få spennende menn med spennende liv. De peneste drar til de store byene der milliardærene er, og har de lykken med seg får de henge i armen til de største gutta, som «armcandy», til Donald Trump eller en eller annen gangster med privat jetfly. De styggeste mennene får som kjent de yngste og peneste damene, bare mennene er rike og mektige nok.

  • Sånn er det. Vi vet det jo, men etter en hel etterkrigstid med sosial utjevning, likhetsidealer, selvstendige kvinner og likestilling mellom kjønnene i sosialdemokratiet, hadde vi nesten glemt brutaliteten på kjøttvekta når det er kjøpers marked: Fattig, alminnelig dame over førti år går som tilbudsvare. Ta tre, betal for en halv, og kast det som ikke passer. Og Løining er en profesjonell markedsaktør. Han lover rett som det er et parti vakrere damer. Ikke så unge riktignok, men pene nok til å friste en og annen til å stikke hånden ned i pappesken med tikronersvarene. Dessuten har han litt dyrere damer for den litt kresnere kunden.
  • Men stort sett selger Løining kjerringemner til tredje sortering menn, for å holde oss til fagterminologien, altså norske menn uten status på det norske kjøttmarkedet. Og da kan selv mindre pene og ikke helt unge damer omsettes. De skal ikke sitte på stas likevel, men vaske huset, lage maten, føde unger, alt det damene gjorde før vi flyttet til byen og begynte å debattere andelen kvinnelige konsernsjefer i privat sektor. Det er fortidas menn i steinrøysa som kjøper seg russiske koner på campingplassene, menn som ville blitt ledd av og sett ned på hvis de tutlet seg inn og forsøkte å finne damer i de fine butikkene som er for menn med en ganske annen og bedre kjøpekraft og livsstil.
  • «Pene jenter er som regel bortskjemte og ingen hustruemner,» sier Løining til VG. Det er lenge siden vi hørte folk snakke sånn her i landet. Han avviser at han driver menneskehandel når han tar betalt for arbeidet det er å skaffe koner til menn som ikke klarer å skaffe koner selv. Og jeg blir minnet om en venn som flere ganger har rapportert når han har overhørt hvordan finansbordet på Theatercaféen i Oslo, der alle de steinrike børsspekulantene møtes til lunsj og kommenterer forbipasserende damer med den samme onde, nedlatende brutaliteten som gjelder på markedsplassen til Løining.
  • I Setesdal gjelder det mer å finne en skikkelig arbeidshest enn hun med rasebeina. Det er ikke noe nytt i det. Allerede Isak Sellanrå kjente sin markedsverdi da Knut Hamsun lot ham spørre et par forbipasserende lapper om de visste av noe kvinnfolkhjelp, i romanen «Markens grøde». Isak skulle stampe et hjem opp av ville ødemarken og hadde flere ganger vært nede i bygda for å søke kvinnfolkhjelp. Men verken enker eller «et par ældre Piker» ville ha den kopparrete einstøingen. Ikke før Inger kom, den grove Inger med hareskåret, godt opp i trettiåra.
  • Og som slett ikke Løining ville sagt det, men derimot en Knut Hamsun: «Uten denne vansirede Mund var hun vel aldrig kommet til ham, Hareskaaret var hans Held», kan vi i det minste tenke oss at Løining vil nikke seg enig når han graderer de russiske kvinnene etter utseende og alder. Den russiske fattigdommen er Løinings hell, den gir ham kvinner å - formidle. Men i motsetning til samtalen rundt investorbordet på Theatercaféen, taler Løining tydelig.
  • Det er det som svir sånn midt i velstandsmoralen vår. Den hadde glemt at så brutal er fattigdommen.