- Noen tar seg så nær av kritikken at de knapt orker å gå på jobb

-Nav-ansatte må tettere på de menneskene de skal bistå, mener lederen i Fellesorganisasjonen.

ALVORLIG KREFTSYK: John Rasmussen, journalist i Dagbladet, fikk diagnosen Myelogen Leukemi i mai i 2009. Han ble sykmeldt - og fikk store problemer med NAV. Her er han sammen med sønnen Martin. FOTO: HAMPUS LUNDGREN/ DAGBLADET
ALVORLIG KREFTSYK: John Rasmussen, journalist i Dagbladet, fikk diagnosen Myelogen Leukemi i mai i 2009. Han ble sykmeldt - og fikk store problemer med NAV. Her er han sammen med sønnen Martin. FOTO: HAMPUS LUNDGREN/ DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO) synes det er trist å lese om Dagbladet-journalist John Rasmussen som opplevde NAV som et problem da han ble alvorlig syk.

Den 38-år gamle Dagbladet-journalisten fikk diagnosen akutt leukemi i mai 2009. Midt oppi sykdommen og sjokket over å ha fått en alvorlig diagnose, måtte han også forholde seg til NAV for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger da sykelønnsperioden gikk ut.

«Saksbehandleren skal ta kontakt med deg i løpet av 48 timer», var beskjeden han fikk fra NAV. Det skjedde ikke.

Kjempet for livet I ti måneder forsøkte Rasmussen forgjeves å få snakke med en saksbehandler mens småbarnsfamiliens økonomi raste sammen som følge av manglende utbetaling fra NAV.

- Jeg har vært syk. Lenge. Fryktelig syk. Men det jeg har brukt mest energi på mens jeg har kjempet for mitt eget liv, er NAV, skriver Rasmussen i Magasinet.

- Etter snart fire år i NAV har jeg til gode å oppleve at de overholder en eneste av sine egne frister. Fire ukers behandlingstid har betydd minst seks i mitt tilfelle, og jeg har mistet all tiltro til at NAV holder orden og oversikt over papirene jeg sender til dem, skriver han.

Livskrise Sånn skal det ikke være, sier Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen.

- Her snakker vi om en vanskelig og belastende sykdomstilstand, og et forholdsvis ungt menneske som er blitt så alvorlig syk at det er fare for liv og helse — ja, han har vært i en absolutt livskrise. Vi vet jo at alvorlig sykdom også fører til vansker knyttet til den psykiske og sosiale situasjonen, i tillegg til problemer med økonomien, på jobben og i familien. Mange ting er i bevegelse for deg — samtidig som du ikke har krefter til annet enn å bekjempe en alvorlig sykdom, sier hun.

En løsning kunne vært at helsevesenet også ansatte sosialfaglig personell som blant annet kunnet vært et kontaktpunkt ut mot NAV så de syke slapp å gjøre dette selv, mener Kvisvik.

Få ansatte NAV har for få ansatte i forhold til oppgavene som skal løses, mener forbundslederen. Av i alt 18 000 ansatte i Nav er rundt 5000 kommunalt ansatt, og flertallet av disse er organiserte i FO.

- Manglende bemanning er en viktig faktor. Det er rett og slett ikke mange nok ansatte til å ta seg av summen av oppgaver.  Vi får også en del tilbakemeldinger om at det synes som om samarbeidslinjene mellom de lokale kontorene — der de ansatte møter brukerne — og forvaltningsenheten ikke alltid er gode nok. Det er i dette leddet det som kan gi tempo eller forsinkelse i saksbehandlingen oppstår. Her må det gjøres noe, sier hun.

TRIST: Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisajonen, synes det er trist å lese om John Rasmussens møte med NAV. Foto: Fontene
TRIST: Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisajonen, synes det er trist å lese om John Rasmussens møte med NAV. Foto: Fontene Vis mer

Mange saker som kommer til NAV-systemet krever et omfattende arbeid, påpeker Kvisvik.

- Mange mennesker trenger en godt tilgjengelig og kontinuerlig oppfølging. De som har behov for bistand fra Nav er i mange ulike situasjoner. Det betyr at bemanningen må være så god at det er mulig for de ansatte å ha en fleksibel arbeidsform, sier hun.

I John Rasmussens tilfelle burde det vært slik at NAV-rådgiveren hans både hadde tid, mulighet og kompetanse til å tilby seg å komme ut på sykehuset — og i samarbeid med helsetjenesten se på situasjonen hans, mener FO-lederen.

- Nav-ansatte må tettere på de menneskene de skal bistå. Men da må det være nok bemanning og en aksept i organisasjonen for å kunne jobbe på en fleksibel måte, sier Kvisvik. Hun tror NAV har valgt en vei med mye standardisert behandling av brukerne. Dette er risikabelt fordi folk ofte vil oppleve at de ikke blir møtt, mener Kvisvik.

Strekker ikke til - NAV er opptatt av likebehandlingsprinsippet, men sosialtjenesten har tradisjonelt vært mer individuelt rettet og åpen for at mennesker er i ulike livssituasjoner - og derfor må møtes med ulikt faglig skjønn. Brukerne fikk tilbakemelding i langt større grad før etableringen av NAV, sier hun.

 

- Hvordan opplever NAV-ansatte all kritikken de har fått de siste åra?

- Generelt blir jo mennesker litt avmektige når de mottar mye kritikk. Noen skjermer seg helt og lar ikke ting gå innover seg, mens andre tar seg så nær av kritikken at de knapt orker å gå på jobb. Har du en arbeidssituasjon der du føler at du ikke strekker til, blir utsatt for mye kritikk eller går på akkord med deg selv, kan du bli syk, sier hun og legger til:

- Såpass mange gir uttrykk for frustrasjon i møte med NAV — og det gjelder både brukerne og de som jobber der. Dette bør være et klart signal om at noe må gjøres for å bedre situasjonen og lage et mer helhetlig system som tar bedre vare på alle, sier Kvisvik.