Noen vasker hvitere

Noen er tatt med buksene nede etter det hviterussiske valget. Og det ser ikke vakkert ut der Aleksandr Lukasjenko og Vladimir Putin litt brydd viser fram sine verste sider.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Tenk deg at halve APs sentralstyre ble arrestert før valget i september i fjor. At Kristin Halvorsen og Martin Kolberg satt på vann og brød, mens Åslaug Haga ble tatt inn til avhør av politiet og spurt om hvorfor hun driver og reiser fram og tilbake mellom Oslo og Ås i ett sett. Tenk deg at alle landets TV-kanaler ble styrt fra regjeringskvartalet der Bondeviks lakeier redigerte nyhetene. Tenk deg at Dagbladet, VG og Aftenposten ble lagt ned fordi de ikke ville skrive det Bondevik ville. Tenk deg at valglokalene på valgdagen var fulle av ferdig utfylte stemmesedler som skulle sikre en valgdeltakelse på over 90 prosent, og en oppslutning om regjeringen på mer enn 80 prosent. Og tenk deg at der satt naboen din i valglokalet på Bolteløkka skole, og organiserte jukset.

TENK DEG VIDERE at i Sverige satt en Görran Persson og gratulerte Bondevik med en strålende seier i det som han beskrev som et fritt og demokratisk valg. At Perssons begrunnelse for sin underlige oppførsel er at han gjerne vil ha Norge i lomma, og ikke noe tull med en skandinavisk lillebror, som ellers kunne finne på å vende seg mot andre for å søke politisk eller strategisk støtte. Tenk deg at valget kunne vært vunnet med halvparten av alt dette jukset fordi Bondevik likevel er en populær politiker for store deler av folket. Grunnen er at Persson propper i oss fattige nordmenn pølser og pensjoner, og subsidierer skurkeregimet til Bondevik, for så viktig er stabilitet og forutsigbarhet i Norge for Persson.

UTENKELIG, SIER DU? Ja, i Norge. Men ikke i Hviterussland, der det som er beskrevet ovenfor nettopp har skjedd. For så grovt er jukset i det hviterussiske valget at det framstår som totalt absurd når man bytter på noen navn og noen land. Og så stor er forskjellen i tenkesett mellom det som framstår som to ideologiske fronter i Europa etter Berlin-murens fall. Vi har lenge ant det. Nå kan vi - dessverre - langt på vei konstatere det.

DEN NYE DELINGEN av Europa er dramatisk. USA forlanger nyvalg i Hviterussland, Helsingforskomiteen kaller valget en farse, og EU vurderer reiseforbud for landets ledere, samt andre mulige sanksjoner. Putins Russland er i en slags uerklært diplomatisk krigstilstand med USA, mens forholdet til EU blir synlig vanskeligere. Striden er dramatisert kraftig av måten Russland har taklet det hviterussiske valget på. Hvorfor har så Putin valgt å bruke hele sin politiske prestisje på å støtte en politisk bølle som Aleksandr Lukasjenko?

EN GRUNN ER Russlands historisk sett mekaniske frykt for en geopolitisk situasjon uten andre land som buffer mellom deg selv og «fienden». Et lojalt Hviterussland stanser for ytterligere NATO-ekspansjon, etter at også Ukraina kom langt nærmere et NATO-medlemskap etter sin oransje revolusjon. Den kalde krigens tankegang preger i økende grad beslutningstakere i Moskva. Oppførselen i Hviterussland reflekterer denne tankegangen.

DEN POLITISKE belastningen for Putin ved åpent å støtte Lukasjenko er uansett stor. I år har Russland formannskapet i G-8 gruppen, verdens rikeste og mektigste land blant demokratier. I juli kommer Bush, Blair, Chirac, Merkel og andre til Putins fødeby St. Petersburg på et toppmøte i organisasjonen der Russland strengt talt ikke hører hjemme. For Russland er verken rikt nok, eller et demokrati slik vi liker å tenke på det. Putin har satt energisikkerhet øverst på dagsorden, og det er klokt, for energi er det eneste Russland kan by på i denne forsamling. Men det kan hende at Russland selv havner høyt oppe på dagsorden på grunn av det som særlig USA, men også EU, oppfatter som et økende demokratisk underskudd.

DET ER SJELDEN behagelig å være et punkt på dagsorden i noe forum der man selv gjerne vil være med. Men det har lenge vært klart at USA planlegger en endring av sin Russlands-politikk. I Washington mener man at Putins Russland i økende grad beveger seg bort dra demokratiske standarder. Hva dette betyr for verden, gjenstår å se. Men tilfellet Hviterussland har gitt Russlands-skeptikerne i Washington ytterligere vann på mølla.

ENESTE VENN: Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko (t.v.) utveksler dokumenter med <p></p> president Putin i et møte tidligere i år. Mens hele verden kaller valget i Hviterussland en farse, velger Putin å støtte sin upopulære kollega i nabolandet.