VENTER SOLID LØNNSVEKST: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry anslår en årlig lønnsvekst på rundt fire prosent både i år og de tre neste årene. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
VENTER SOLID LØNNSVEKST: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry anslår en årlig lønnsvekst på rundt fire prosent både i år og de tre neste årene. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Noen vil uansett nyte godt av den økonomiske veksten

Moderate lønnsoppgjør vil gi høyere lederlønninger, varsler analyseselskapet Pöyry i fersk rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Pöyry la onsdag morgen fram konjunkturrapporten «Norsk økonomi». Analyseselskapet anslår en fortsatt høy lønnsvekst for norske lønnsmottakere, i hvert fall sammenlignet med våre handelspartnere.

Pöyry anslår lønnsveksten for 2014, 2015 og 2016 til henholdsvis 3,7, 4,2 og 4,3 prosent. 

Men det er flust av skjær i sjøen - også i Norge, ifølge analyseselskapet.        

Pumpet full av oljepenger Det som driver den høye lønnsveksten, er stor aktivitet i Nordsjøen, der leverandørindustrien tjener gode penger. Samtidig sliter deler av norsk eksportindustri, som plages av en sterk krone, høyt kostnadsnivå og skrale kår internasjonalt.

Ifølge Pöyry skaper denne todelingen i industrien trøbbel for den norske lønnsdannelsen, som baser seg på at det er er vilkårene til konkurranseutsatt industri som skal styre den generelle lønnsveksten i Norge (frontfagsmodellen).   

Når resten av norsk næringsliv - pumpet full av pengene som strømmer inn fra leverandørindustrien - går så det gviner, og attpåtil mangler arbeidskraft, blir det vanskelig å få oppslutning om den lønnsmoderasjonen som særlig eksportindustrien etterlyser, påpeker Pöyry.  

Det kan skape betydelig trøbbel, mener analyseselskapet: 

«Det man står i fare for å oppleve er at samholdet på enten arbeidstaker- og/eller arbeidsgiversiden bryter opp. Lønnsveksten blir i så fall vesentlig høyere enn i våre prognoser», skriver Pöyry i rapporten.
   
Varsler høyere lederlønninger I den ferske rapporten påpeker Pöyry at dersom lønnsveksten holdes nede av hensyn til bransjer som sliter, vil eiernes del av verdiskapningen øke. Det kan medføre en solid lønnsvekst til gruppene som står utenfor tariffoppgjøret - også lederne. 
 
Les også: Rekordutbetaling til Helge Lund.

«Sterk vekst i økonomien kombinert med moderate tarifftillegg, innebærer enten sterk kapitalinntektsvekst eller at grupper utenfor tariffoppgjøret får en langt høyere lønnsvekst enn de med i hovedsak sentrale lønnstillegg. Også lederlønningene vil da kunne vokse mye», heter det i rapporten.
 
- Noen vil uansett nyte godt av den økonomiske veksten. Hvis man er bekymret for kostnadsnivået til norsk industri, må man regulere etterspørselen i økonomien framfor å rette pekefingeren mot partene i arbeidslivet, som jo skal forhandle om den inntektsveksten som faktisk er der. Man må man regulere selve inntektsveksten, ikke forrykke inntektsfordelingen, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry,  til Dagbladet.

Sterk økonomisk vekst og moderate lønnsoppgjør kan føre til inntektsforskjeller, som igjen vil setter selve frontfagsmodellen på prøve, varsler Pöyry: 

«Økte inntektsforskjeller vil kunne føre til krav om høyere lønnsvekst i tarifforhandlingene uavhengig av rammene fra industrioppgjøret — kanskje gjennom nei i uravstemminger», står det i rapporten.      

Ufaglærte arbeidsinnvandrere kan bli taperne, mener Pöyry. 

«Norsk arbeidsliv utvikler seg i en todelt retning der lønns, tariff- og arbeidsvilkårene blant mange ufaglærte og i lavt betalte tjenestesektorer er under press, og der de høyt utdannete og arbeidstakerne i mer beskyttede bransjer opplever økt etterspørsel og trygghet. Det kan virke splittende på den norske samarbeidstradisjonen og legge press på den norske velferdsmodellen», advarer analyseselskapet.

Utfordrende tider Spådommene om de utfordrende lønnsoppgjørene har allerede slått til, på sett og vis: Etter bruddet i forhandlingene mellom LO og NHO torsdag i forrige uke, ble det klart at årets lønnsoppgjør går til mekling. Det er første gang på 10 år LO og NHO må be riksmekleren om hjelp i et mellomoppgjør, der man egentlig bare skal forhandle om å justere lønningene i takt med prisstigningen og den økonomiske utviklingen.

Pöyry bidrag også med en annen forklaring på hvorfor mellomoppgjøret gikk til mekling. De peker på at dette er Kristin Skogen Lunds første tariffoppgjør som NHO-leder: 

«NHO har imidlertid en ny leder, og forhandlingssituasjonen kan være uvant. Det taler for bruk av meklingstjenesten», heter det i konkunkturrapporten.

Et offentlig utvalg, ledet av professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, skal utrede den norske lønnsdannelsen, særlig med hensyn til frontfagsmodellen og todelingen i norsk industri. 

«Det nye Holden III-utvalget får en krevende oppgave i å utmeisle veien videre for norsk lønnsdannelse», konkluderer Pöyry.