Nok å gjøre for ryddegutt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg håper og tror at Horton-saken er en enkeltstående hendelse,» sa Statoils nye styreleder, Jannik Lindbæk, om korrupsjonsskandalen i Norges største selskap. To dager etter utsagnet sto trykt i Dagens Næringsliv, bringer NRK Dagsnytt og Dagbladet hver sin avsløring av tvilsom forretningspraksis fra oljeselskapets side.

Som Dagbladet skrev i går, er det mistanker i Statoil om korrupsjon og manglende oppgjør for salg av en eierandel i en stor oljeblokk i Nigeria. Statoil har engasjert revisjonsfirmaet Ernst & Young for å granske pengeflyten fra selskapet i Nigeria. Blant annet skal Statoils stedlige representant i Lagos flere ganger ha fått beskjed om å sende betydelige pengebeløp til en konto i skatteparadiset Caymanøyene som disponeres av det nigerianske oljeselskapet Allied Energy. I Aserbajdsjan skal Statoil, ifølge NRK, ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i den tidligere Sovjet-republikken.

Begge forholdene strekker seg noe tilbake i tid. Det var på begynnelsen av 90-tallet Statoil etablerte seg i henholdsvis Nigeria og Aserbajdsjan. Ingen av landene er utviklede, gjennomlyste demokratier, og vi vet at der hvor makten innehas av små eliter, vil også korrupsjon florere. Vi må gå ut fra at Statoils ledelse og utsendte medarbeidere har sett gjennom fingrene med pengeoverføringer som ikke tåler norske lyskastere. I spillet om verdens viktigste ressurs, som er klebrig og svart, er det vanskelig, også for norske forretningsmenn, å holde hendene rene.

Desto mer betryggende er det at Statoils nye styreleder tar korrupsjon som fenomen med det største alvor: «Korrupsjon er en av de største årsakene til fattigdom. Så viktig er denne kampen.» Det vil bare en styreleder si som er beredt til å betale prisen den kampen koster. Det kan blant annet handle om tap av kontrakter som bestikkelser ville sikret. Men vi tror Statoil, næringslivet og det norske folk i det lange løp vil tjene på å holde ryggen rak. Statoil er fortsatt det norske folkets eiendom. Da må selskapet også operere etter regler og normer som eierne aksepterer.