TREKKER SEG: Liv Signe Navarsete meldte at hun gir seg som leder av Senterpartiet på deres Senterkonferanse i Kongsberg lørdag. Foto:  Christian Roth Christensen / Dagbladet
TREKKER SEG: Liv Signe Navarsete meldte at hun gir seg som leder av Senterpartiet på deres Senterkonferanse i Kongsberg lørdag. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Nok er nok

Liv Signe Navarsete er både paranoid og forfulgt, skriver Martine Aurdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Liv Signe Navarsete i går erklærte at hun var «villig til å gi stafettpinnen videre» og rådet partiet til å holde ekstraordinært landsmøte for å velge sine ny partiledelse, var det en en beslutning hun ikke var nødt til å ta. Det er intern strid i partiet, men opptellinger viste at hun hadde støtte fra flertallet i sentralstyret og begge nestlederne manet til ro.

Avgjørelsen kom etter et elendig valgresultat og en knusende rapport der partiledelsen får mye av ansvaret for at det har gått som det har gått med Senterpartiet. Navarsetes tid som leder karakteriseres som en sammenhengende krisehåndtering. Partilederen illustrerte sitt dårlige tekke med slikt ved å erklære jakt på den som lekket deler av rapporten før den ble lagt fram.

Denne uka ble det kjent at hun på tampen av sin statsrådskarriere personlig ringte daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell for å flyttet en vei like ved sitt eget hus. Hun gjorde ingenting ulovlig, men uttalte at Fremskrittspartet tjente på å hause opp saken mest mulig. Utfallet passer inn i et bilde av en politiker som gjentatte ganger har mistet besinnelsen i full offentlighet. Slikt virker paranoid og som ren ansvarsfraskrivelse.

Men som Kurt Cobain sang i Nirvanas klassiker «Territorial Pissings»: «Bare fordi du er paranoid betyr det ikke at de ikke er ute etter deg.» Den viktigste grunnen til at Liv Signe Navarsete nå trekker seg er ikke at hun er en dårlig leder. Det er mange som vil savne den engasjerte vestlendingen med kort lunte.

Maktkamper har over år splittet Senterpartiet og folk i sentrale posisjoner har tilsynelatende tidvis vært mer opptatt av å svekke partilederen enn å styrke partiet. Konfliktene har vært både politiske og personlige, og det er betegnende at ordføreropprøret denne uka kom fra Ola Borten Moes hjemfylke og ble ledet av hans tidligere rådgiver Ivar Vigdenes. Angrepene på Navarsete har vært mange og harde.

En slags trøst er det derfor kanskje for den avtroppende lederen at første nestleder Borten Moe ved å stå utenfor Stortinget også har gjort seg selv uaktuell som partileder, og at det dermed er Trygve Slagsvold Vedum som sannsynligvis blir hennes etterfølger. Navarsete ønsker at hele arbeidsutvalget skal stille sine plasser til disposisjon, men Borten Moe gjorde det straks klart at han ønsker å fortsette i sin posisjon. Nå krangler partiet om hans skjebne.

Etter valghavariet må partiet nå samle seg for å drive fram egen politikk og synliggjøre Senterpartiets profil. Det var umulig i en situasjon der personkonflikter og bråk overskygger faktisk politikk. Derfor ble det til slutt lederens oppgave å si at nok er nok. Det kan vise seg å bli den mest samlende løsningen hun kunne velge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook