Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Noko for noko

Det går som smurt når kunden betaler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg har vært med på smøretur. Det var vanlig i pressen helt fram til 1990-tallet. En norsk forretningsbank skulle åpne filialer i Paris og London, og en håndfull pressefolk ble med på reisen. Det var billig omtale, selv om konjakken på Champs-Élysées var dyr. Da turen endte på strippeklubb i West End, takket jeg for meg.

Jeg var ikke i tvil om hva jeg hadde vært med på, selv om ordet smøring selvsagt aldri ble nevnt. Det var noko for noko. Banksjefene spanderte ikke rom på George V for å være hyggelige. Men smøreturene var så innarbeidet at mange eldre pressefolk ristet på hodet av yngre kollegers krav om å forby dem. Og de pågikk fremdeles da pressen begynte å skrive om legemiddelfirmaenes smøring av leger.

I en bransje eller bedrift som er utsatt for smøring, blir de ansatte raskt fartsblinde. Avsløringen av smøringen i Vinmonopolet viser hvor tilsynelatende uskyldig det foregår.

De smurte polsjefene synes nærmest det er latterlig å antyde at de har latt seg kjøpe for noen flasker vin og en middag på Hankø Yacht Club. Nei da, alt var rent vennskapelig. Vinimportøren var en sjenerøs venn. At han også var en storleverandør til deres arbeidsplass og hadde økonomisk interesse av kontakten, var kanskje tilfeldig? En av butikksjefene vil heller trekke fram at de begge er lidenskapelige blomsterelskere.

Troen på at akkurat du er den siste ubestikkelige er en psykologisk nødvendighet for at smørekulturen skal bre om seg. Da blir ikke et fuktig julebord eller en smøretur en trussel mot din profesjonelle integritet. Smøring blir nærmest et fortjent frynsegode. Få bryr seg med å stille de enkle kontrollspørsmålene: Hvorfor bruker de tusenvis av kroner på akkurat meg? Fordi jeg er en så trivelig kar? Eller kan det være de ønsker å oppnå noe?

Men polsjefenes virkelighetsoppfatning er i beste fall naiv. Etter den omfattende avsløringen av tilsvarende smøring i det svenske Systembolaget, virker den også litt dum. Om de ikke allerede skjønte hva de var med på, burde Polets innføring av nytt regelverk for kundekontakt fortalt dem at omgangen ikke tålte dagens lys. Dagbladets avsløringer de siste dagene har også vist at leverandøren ba sine «venner» om særbehandling i polhyllene. Den ene tjeneste var den andre verdt.

Statsmonopoler er særlig utsatt. De er nærmest som skapt for smøring med sin enorme omsetning og høye priser kombinert med restriktive regelverk. Mens den private dagligvarehandelen lar markedskreftene råde og krever store pengesummer for framtredende hylleplass, skal ikke polet la seg kjøpe. Vi stoler på at Vinmonopolet følger demokratiske spilleregler, som i utgangspunktet gir lik markedsadgang for alle potensielle leverandører.

Men hvorfor skulle det være så annerledes her enn i Sverige? Det mest overraskende med denne saken er at det tok så lang tid etter svenskeskandalen før den dukket opp. Hvis leverandøren Nils Ekjord hadde betalt sin misfornøyde eksansatte i stedet for å risikere en rettssak, ville smørekulturen fått leve videre en stund til. Det til tross for at langt flere enn de involverte synes å ha kjent til den. Blant annet har flere mindre leverandører naturligvis hatt mistanke om hvorfor enkelte konkurrenter hadde et fortrinn.

Hvis du googler ordet smøring på norske nettsider, havner du ni av ti ganger hos en skiforening, eller en låsesmed. Men i et land med statlige monopoler og en stor oljeindustri, er det liten grunn til å tro at det bare er ski og dørhengsler som smøres. Statoils korrupsjonsskandale avslørte at deler av norsk næringsliv har et relativt syn på korrupsjon og smøring når det opererer i utlandet. Flere saker den siste tida tyder på at den holdningen er blitt med i bagasjen hjem.

Mens direkte korrupsjon som regel foregår i det skjulte, vel vitende om at det er ulovlig, befinner smøring seg ofte i en gråsone. Grensen mellom nødvendig kundekontakt og smøring kan være glidende. Derfor må det reguleres like mye av holdninger som av regelverk. Polsjef Knut Grøholt har allerede bidratt til det da han raskt fordømte praksisen som uakseptabel. Andre toppsjefer har grunn til å spørre hvor velsmurte deres bedrifter er.