FLYKTER: Flyktninger løper mot den østerrikske grensa fra Ungarn i fjor høst. Slår forskernes prognoser til, vil vi i framtida se bølger av mennesker på flukt fra Nord-Afrika og Midtøsten - ikke fra krig, men fra utålelige temperaturer. Foto: Leonhard Föger / Reuters / NTB Scanpix
FLYKTER: Flyktninger løper mot den østerrikske grensa fra Ungarn i fjor høst. Slår forskernes prognoser til, vil vi i framtida se bølger av mennesker på flukt fra Nord-Afrika og Midtøsten - ikke fra krig, men fra utålelige temperaturer. Foto: Leonhard Föger / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Nord-Afrika og Midtøsten kan bli ubeboelig. Forskere venter masseutvandring

Kan bli uutholdelig varmt på grunn av klimaforandringer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Innen få tiår kan det bli så varmt i Nord-Afrika og Midtøsten at det blir ubeboelig der. Følgen blir masseutvandring, skriver forskningsinstituttet Max-Planck-Institut für Chemie i Mainz, som står bak en ny forskningsrapport sammen med kypriotiske kolleger fra Cyprus Institute i Nicosia.

- I framtida kan klimaet i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika endre seg på en slik måte at selve beboernes eksistens er i fare, sier forskningsleder Jos Lelieveld, som innehar stillinger ved begge instituttene.

Hetebølger og sandstormer Lelieveld beskriver hvordan det varmere klimaet vil gå ut over miljøet og folks helse.

- Forlengede hetebølger og sandstormer kan gjøre noen regioner ubeboelige. Det vil med sikkerhet bidra til presset for å utvandre, sier professoren.

Over 500 millioner mennesker bor i det aktuelle området, som allerede har svært varme somrer. Allerede merkes klimaforandringene; antallet svært varme dager er fordoblet siden 1970.

FN har som mål at den globale temperaturen ikke må overstige 2 grader over normalen i forindustriell tid (definert som 1850). Forskningsrapporten viser at dersom denne grensen brytes, vil sommertemperaturen i Nord-Afrika og Midtøsten stige med det dobbelte.

50 grader om dagen I 2050 vil ikke nattetemperaturen falle under 30 grader, og på dagen kan den stige til 46 grader. Mot slutten av århundret kan det bli opptil 50 grader midt på dagen, og hetebølger kan inntreffe ti ganger hyppigere enn i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som om det ikke var nok, vil hetebølgene også vare lenger. I perioden 1986-2005 varte de gjennomsnittlig i 16 dager - men i 2050 kan de vare i opptil 80 dager, og mot 2100 kan de vare i 118 dager, og det selv om klimagassutslippene skulle avta etter 2040.

- Dersom menneskeheten fortsetter å slippe ut karbondioksid slik vi gjør nå, må folk i Nord-Afrika og Midtøsten belage seg på 200 dager med uvanlig varme dager, ifølge våre modeller, sier forsker Panos Hadjinicolaou ved Cyprus Institute.

Togradersmålet ble brutt allerede tidligere i år. Riktignok for en kort stund, men forskerstanden er like fullt bekymret.

Forskerteamet har tidligere funnet at partikkelforurensning i Midtøsten har økt drastisk siden starten av 2000-tallet. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall sandstormer, som igjen skyldes lengre tørketid. Blir det varmere, vil også denne tendensen forsterkes.

To scenarioer Forskerne har jobbet ut fra to tenkelige scenarioer. Det første forutsetter en reduksjon fra 2040 i tråd med Paris-avtalens mål om ikke å overstige 2 graders global oppvarming, og helst ikke mer enn 1,5. Det andre forutsetter at utslippene fortsetter som i dag - kalt business-as-usual-scenarioet.

Sistnevnte hendelsesforløp vil resultere i en global oppvarming på 4 grader. For Nord-Afrika og Midtøstens del vil den største temperaturøkningen skje om sommeren - som allerede er svært varm - og ikke om vinteren, som vanlig er andre steder i verden.

DYSTRE UTSIKTER: Grafikken viser de to ulike scenarioene i tilfelle klimautslippene begrenses i henhold til Paris-avtalen (øverst) og dersom utslippene fortsetter som i dag (nederst). DJF står for vintermånedene, JJA for sommermånedene. Begge scenarioene innebærer dramatisk varmere somrer i Nord-Afrika og Midtøsten. Grafikk: Max-Planck-Institut für Chemie
DYSTRE UTSIKTER: Grafikken viser de to ulike scenarioene i tilfelle klimautslippene begrenses i henhold til Paris-avtalen (øverst) og dersom utslippene fortsetter som i dag (nederst). DJF står for vintermånedene, JJA for sommermånedene. Begge scenarioene innebærer dramatisk varmere somrer i Nord-Afrika og Midtøsten. Grafikk: Max-Planck-Institut für Chemie Vis mer

Dette skyldes at ørkenområdene i regionen bidrar til å forsterke oppvarmingen; mens jordoverflata andre steder kjøles ned av fordampende grunnvann, mangler dette i den varme ørkenen, og drivhuseffekten blir sterkere.

Den dystre konklusjonen er at begge scenarioene vil føre til verre levekår for menneskene i Nord-Afrika og Midtøsten, og at mange vil måtte utvandre fra regionen.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram