<b>ENDRET ARBEIDSMARKED: </b>- Den svenske modellen fungerer ikke lenger, sier Winsth. Foto: Pressebilde
ENDRET ARBEIDSMARKED: - Den svenske modellen fungerer ikke lenger, sier Winsth. Foto: PressebildeVis mer

Vaskehjelp

Nordea-sjeføkonom mener høytlønte uten hushjelp burde skamme seg

- Man må ta solidarisk ansvar.

(Dagbladet): Vaskehjelp er et følsomt tema, men noen snakker høyt og tydelig.

Nordeas sjeføkonom i Sverige Annika Winsth snur på det hun mener er normen i Sverige.:

- I Sverige skammer folk seg for at de har hjelp hjemme, men egentlig burde man skamme seg om man ikke gjør det.

Hun fortsetter: - Har man råd til å hjelpe mennesker inn på arbeidsmarkedet, så bør man gjøre det, sier Winsth ifølge Affärsvärden.

Vil hindre «utenforskap»

Uttalelsen falt på en debatt om proteksjonisme under Almedalsuka, svenskenes (og den opprinnelige) Arendalsuka. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte uttalelsen her til lands.

Til Dagbladet utdyper hun:

- Mitt poeng er at vi i Sverige har en stor gruppe som står utenfor arbeidsmarkedet. Nærmere åtte av ti av av dem har aldri hatt kontakt med arbeidsmarkedet i det hele tatt. Da blir utenforskapet en permanent tilstand. Det kan man ikke fikse med nåværende regelverk, eller med mindre justeringer av det vi allerede har gjort.

Hun tenker ikke bare på vaskehjelp, også alle typer tjenester som gressklipping og hundepass bør gis til arbeidsledige, mener hun.

- Vi må endre på vår måte å se på dette. Og det var da jeg sa at høytlønte burde ta solidarisk ansvar.

- Individer har også et ansvar

- Noen mener man bør skamme seg for å ha vaskehjelp, du sier man bør skamme seg for ikke å ha det - det blir uansett snakk om moral?

- Ja, mobiltelefonen min er full av folk som har satt pris på uttalelsen, men også mange som er opprørte. Men de må forstå at det handler om solidaritet. Samfunnet kan gjøre noe, men individer har også et ansvar. På samme måte som bedrifter har det.

Moraldiskusjonen må vi legge bak oss, mener hun.

- Det handler ikke om at den ene jobben er bedre enn den andre, det handler om å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Selv startet jeg som jordbærplukker. Det var ikke en jobb jeg tenkte å ha hele livet, men det var en fin vei inn.

Winsth mener det er stor forskjell på om man har vært innom arbeidsmarkedet eller ikke.

- De som mistet jobb i industrien hadde det også tøft, men de hadde i hvertfall vært innenfor arbeidsmarkedet, og mange fikk nye jobber. Med de lønnene, og språkbarrierene som finnes nå, er det mange som ikke kommer til å komme inn i det hele tatt.

- Viktig for nyankomne asylsøkere

Hun peker spesielt på asylsøkerne som kom i 2015.

- Det er jo framfor alt viktig for dem, og særlig at deres barn ser at foreldrene har kontakt med det svenske samfunnet, at de lærer seg svensk og ser hvordan samfunnet er bygget opp. Det finnes jo mange som ikke kan utdanne seg. Som enten er for gamle eller som ikke vil, og da må vi gi dem muligheten til å forsørge seg.

- Da må vel denne typen jobber ha lavere lønn?
- De fleste vil ikke ha vil et system der man må ha tre jobber for å forsørge seg. Det hadde vært fint om man ikke trengte å senke lønnene, men da kommer de jo ikke inn på markedet, og alternativet er verre. Kan man ikke leve på den lønnen, må man kombinere det med trygd, i stedet for å bare gå på trygd, mener hun.

- Risikerer man ikke da en etnisk og økonomisk underklasse?
- Men dette gjelder også svenske ungdommer og personer med lav utdannelse, som har vansker med å komme innn på arbeidsmarkedet. Vi kan ikke ha en stor gruppe mennesker som bare lever på bidrag i all evighet. Slik arbeidsmarkedet i Sverige er nå, så får man ikke jobb om man ikke har kompetanse. Arbeidsmarkedet har endret seg, den svenske modellen fungerer ikke lenger.

I Sverige har de siden 2007 hatt et såkalt RUT-fradraget, som gjør at man kan få skattelette på tjenester i hjemmet. Civita-leder Kristin Clemet har foreslått å innføre det samme i Norge.

Mer vanlig i Oslo og Akershus

I 2010 hadde bare åtte prosent av dem med barn under 20 år vaskehjelp i Norge.

- Det kan se ut til at det var en liten økning i slike tjenester på 2000-tallet, men i 2010 var dette fremdeles klart mest utbredt i høyinntektsgrupper, og det var mer vanlig i Oslo og Akershus enn i andre deler av landet, sier Ragni Hege Kitterød, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og tidligere har jobbet som forsker i Statistisk sentralbyrå.

Tidsbruksundersøkelsen gjøres bare hvert tiende år, derfor finnes det ikke nyere data om vaskehjelpbruk hos SSB.

- Hvorvidt det er knyttet skam til bruk av slike tjenester vil trolig variere mellom grupper og også av om tjenestene kjøpes «hvitt» eller «svart». I artikkelen fra 1996 inngår noen spørsmål om hvorfor folk ikke bruker rengjøringshjelp, men dette er data fra midten av 1990-tallet. Trolig ville svarene vært litt annerledes i dag, sier Kitterød.

I Norge er arbeidsledigheten på 4,6 prosent, mens den er på 7,2 prosent i Sverige, ifølge Hegnar.no. Begge tall er fra juni 2017.