Nordens Pompeii

I sommer var vikingene i sentrum for internasjonal oppmerksomhet. Store aviser og tidsskrifter rettet søkelys mot våre forfedres sivilisatoriske rolle. Men hva har vi å tilby et voksende internasjonalt publikum som blir inspirert av framstillingene? Jo, i Oslo har vi Historisk Museum på Tullinløkka og Vikingskipene på Bygdøy. Begge er preget av alder og trangboddhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men nå foreligger en museumsutredning laget av en komité nedsatt av Universitetet i Oslo. Den vil bygge opp et museumssenter i tilknytning til Middelalderbyen på Sørenga, øst for den nye operaen. Hit vil komiteen flytte samlingene fra Historisk Museum, et av de mest museale museene i landet. Og hit vil den flytte vikingskipene. Slik vil de fremste gjenstandene fra vikingtid og middelalder kunne gjenoppstå i et miljø de faller naturlig inn i mellom ruinene av Clemenskirken, Oslos eldste soknekirke og Mariakirken, det eldste minne om Oslo som rikshovedstad. Her var også Halvardskatedralen der kongene Sigurd Jorsalfar, Magnus Blinde og Inge Krokrygg ble gravlagt på 1100-tallet. Her er rester etter kongsgård, bispegård og hospital. Til sammen plasserer dette Oslo i en særstilling blant Nordens middelalderbyer.

  • Her, så å si midt i byen, bør det vi har av internasjonalt interessante historiske gjenstander finnes. Her kan de inngå i en kort museal hovedgate som starter på Tøyen med de naturhistoriske museene og Munch-museet for å ende ved det nye vannspeilet der ruinene fra en stolt middelalderkultur stikker opp av jorda, til dels ennå ikke avdekket. Og hvis byens myndigheter holder hodet kaldt og velger bort det alternativ for byutvikling i Bjørvika som byplansjefen går inn for, vil det nye museumssenteret til og med kunne få utsikt til klosterruinene på Hovedøya og Akershus slott. Tenk hvilken turistattraksjon av internasjonal klasse dette kan bli mellom tusen år gamle monumenter over kongemakt og kirkemakt!
  • I dag er vel Guggenheimmuseet i Bilbao verdens mest omtalte museum. Det ligger i en by som så å si var umerket på de store turistkartene for bare få år siden. Nå valfarter turister dit ikke minst for å se Gehrys museumsbygning som i seg selv er blitt et monument. På nedre Manhattan i New York planlegges også et enormt Guggenheimsenter. Virkelige og virtuelle reiser i tid og rom har skapt publikumsgrunnlag for store investeringer i museer. Johan Sebastian Welhaven, som skrev om universitetsmuseene i 1830-åra, ville lære de rike stil. Men museene har også hatt oppgave som folkeopplysere og var et middel i demokratiseringen av samfunnet. I dag sier den amerikanske medieforskeren Neil Postman at museene skal være møtesteder der den leksikalske monolog suppleres med den søkende og spørrende dialog, de skal skape reflekterende undring hos de besøkende.
  • Museene bør fungere som arenaer for samfunnsdebatt, et sted der alternative forståelser av fortida og samtida blir drøftet. I dette perspektivet er det ikke vanskelig å se forsømmelsene i Oslo. Vikingskipene ligger ved en smal og krokete vei over Bygdøy. De er plassert i et sakralt miljø der man allerede ved inngangen overfalles av en høytid som nesten forbyr kommunikasjon. Det er dessuten trangt, det er smått med plass for dokumentasjon, audiovisuelle hjelpemidler og publikumsfasiliteter for øvrig. På Historisk Museum befinner store deler av gjenstandene seg i magasiner utilgjengelig for publikum. Her er smått med garderober, toaletter, salgssteder og muligheter til å ta i bruk moderne teknologi.
  • Norsk er det eneste språk i verden som har «museumsvokter» som et skjellsord. Det forstår du når du kommer inn i mange av våre museer. Det er sjelden du overveldes så av nedstøvethet som her. Gjenstander som hver for seg har et eventyr å fortelle, forblir tause. Derfor vil det være mening i å bruke både olje- og skattepenger på et museumssenter på Sørenga. På slutten av 1800-tallet sto det fram to store nasjonale strateger for bygging av våre nå aldrende museer: Hans Aall og W.C. Brøgger. I dag mangler museumspolitikken en nasjonal strateg. Men visjonene om et museumssenter på Sørenga er slik at det kan gjøre Oslo for alvor til et valfartssted for mennesker fra fjern og nær som vil få bekreftet at vikingene var noe langt mer enn primitive røvere, og at deres nærmeste etterkommere i høymiddelalderen skapte en kultur som sto fullt på høyde med kontinentets.